Straffegjennomføring med samfunnsstraff i Norge. Konsekvenser for straffedes sysselsetting

Abstract

En ny straffegjennomføringslov trådte i kraft 1. mars 2002 som innebar at den tidligere ordningen med samfunnstjeneste ble erstattet av den nye straffegjennomføringsformen samfunnsstraff. Straffegjennomføring med samfunnsstraff er ment som et alternativ til fengsel og administreres av friomsorgskontorene. Personer som ellers kunne vært dømt til mindre enn ett års fengsel kan i stedet bli idømt samfunnsstraff. Innholdet i straffen er i vesentlig grad samfunnsnyttig tjeneste, men kan også inneholde andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet. En sentral målsetting med samfunnsstraff er å unngå skadevirkninger på den enkeltes sosiale rehabilitering, og opprettholde kontakt med arbeidsliv og samfunnet forøvrig. Rapporten første del beskriver hvem som gjennomfører straff med samfunnsstraff sammenlignet med personer som gjennomfører en kort straff i fengsel. Disse gruppene sammenlignes langs noen sentrale sosioøkonomiske kjennetegn. Vi kan si at denne delen av rapporten belyser sosial ulikhet i straffegjennomføringstype. Det vises at de som gjennomfører samfunnsstraff i stor grad ligner på de som gjennomfører straff i fengsel når det gjelder sentrale sosioøkonomiske kjennetegn som utdanningsnivå og sysselsetting. Men de som gjennomfører straff i fengsel er noe eldre, oftere skilt, har oftere tidligere fengselsopphold bak seg enn de på samfunnsstraff. De som gjennomfører en samfunnsstraff er i sum noe bedre stilt enn de som gjennomfører en kort straff i fengsel, men forskjellene er ikke veldig store. Rapportens andre del beskriver endringer i de straffedes sysselsetting før og etter straffegjennomføring. De som gjennomfører en samfunnsstraff sammenlignes med en konstruert sammenligningsgruppe som gjennomfører en kort straff i fengsel. Det vises at det er liten eller ingen endring i sysselsetting i forbindelse med gjennomføringen av samfunnsstraff. Siden et formål med samfunnsstraff er å hindre at folk mister kontakten med arbeidslivet, så tyder dette på at den målsettingen nås. Det er imidlertid liten forskjell i utfall for de som gjennomfører straff med samfunnsstraff og i fengsel, men de som sonet i fengsel har en midlertidig nedgang i sysselsetting. Det skjer også lite endring i andelen økonomisk sosialhjelpsmottakere i samfunnsstraffgruppen, mens de som gjennomførte straff i fengsel har en markant økning i mottak av sosialhjelp rett etter soning. I sum ser det altså ut til at de som gjennomfører en samfunnsstraff ikke får det vesentlig vanskeligere på arbeidsmarkedet i forbindelse med straffegjennomføring, og det er mulig at samfunnsstraff har en inntil en moderat positiv effekt sammenlignet med en konstruert sammenligningsgruppe.