Yrkesaktivitet i lavinntektsgruppen. En evaluering av samsvaret mellom register og intervju
Report

View/ Open
Date
2013-04Metadata
Show full item recordCollections
- Rapporter / Reports (SSB) [1733]
Abstract
Tidligere analyser av yrkesaktivitet i lavinntektsgruppen har vist store forskjeller i
omfanget av yrkesaktivitet i lavinntektsgruppen avhengig av om en bruker
intervjudata eller registerdata. For å få mer innblikk i denne forskjellen har vi i
dette prosjektet sammenlignet opplysninger fra intervju og register på individnivå.
Opplysningene om yrkesaktivitet fra register kommer fra Arbeidsgiver- og
arbeidstakerregisteret for årene 2006-2008. Opplysninger fra dette registeret er lagt
inn i forløpsdatabasen FD-trygd. Intervjudata som nyttes er hentet fra intervjuundersøkelsen EU-SILC i årene 2007-2009, som er den norske delen av EUs
levekårsundersøkelse.
Når vi utelukker selvstendige, som registeret ikke gir opplysninger om, og helårs
studenter der intervjuet gir dårlige opplysninger om yrkesaktivitet, finner vi at
andelen i lavinntektsgruppen som er yrkesaktive i løpet av året er vesentlig høyere
ifølge intervju enn ifølge register. Ifølge intervju er om lag to av tre i lavinntektsgruppen yrkesaktive, mens det gjelder om lag halvparten ifølge register.
Forskjellen i antallet beregnede timer er enda større. Antallet arbeidstimer i året
ifølge register utgjør om lag 60 prosent av antallet ifølge intervju.
Personer som er yrkesaktive i løpet av året ifølge både intervju og register utgjør
om lag halvparten av personer i lavinntektsgruppen som ikke er selvstendige eller
helårs studenter. Personer som bare er aktive ifølge intervju utgjør snaut 20
prosent. Svært få, 2 prosent, er bare aktive ifølge register, mens rundt 30 prosent
ikke er aktive i noen av kildene.
Det viktigste bidraget til forskjellen i beregnet antall arbeidstimer kommer fra
personer som er yrkesaktive i løpet av året ifølge intervju, men ikke ifølge register.
Om lag en tredel av forskjellen skyldes at personer som er yrkesaktive ifølge begge
kilder arbeider flere timer ifølge intervju. Antallet arbeidstimer i året for disse er
ifølge intervju vel 25 prosent høyere enn ifølge register.
Blant personer som er yrkesaktive i løpet av året ifølge både intervju og register er
det dårligst samsvar mellom de to kildene for dem som arbeider lite ifølge register.
De som er yrkesaktive i løpet av året ifølge intervju, men ikke ifølge register,
arbeider i gjennomsnitt to tredelers årsverk. Lønnsinntekt ifølge ligningen gir også
informasjon om yrkesaktivitet. Vel tre av fire i lavinntektsgruppen er enten
yrkesaktive ifølge intervju eller har lønnsinntekt. Lønnsinntekten for dem som ikke
er yrkesaktive ifølge intervju er liten. De 19 prosent i lavinntektsgruppen som er
yrkesaktive ifølge intervju, men ikke ifølge register, har svært lav lønnsinntekt til
tross for at de arbeider mange timer. Når en sammenholder dette med resultatet fra
en tidligere analyse som viste at samlet forbruksutgift i lavinntektsgruppen var
betydelig større enn inntekt etter skatt (Andersen 2007), betyr det at det kan være
grunn til en viss skepsis til at alle inntekter blir registrert, og dermed til målet på
lavinntekt.
Er det bestemte grupper der en finner særlig stort avvik mellom intervju og
register? Andelen som er yrkesaktive ifølge intervju, men ikke ifølge register, er
nesten dobbelt så stor blant menn som blant kvinner. Ellers er det forholdsvis små
forskjeller etter alder, innvandringsbakgrunn, utdanning og husholdningstype.
Andelen er høyest blant 25-34 åringer og lavest blant unge under 25 år og blant 45-
66 åringer. Andelen er høyest blant dem med grunnskole eller uten registrert
utdanning.