Monitor for sekundærflytting. Sekundærflytting blant flyktninger bosatt i Norge i 2001-2010

Abstract

I denne monitoren ser vi på flyktninger som har blitt bosatt i en kommune og hvordan de enten blir boende i første bosettingskommune eller flytter til en annen kommune. Fra år til år skjer det endringer i hvilke grupper som er bofaste eller flytter videre og disse endringene prøver vi å si noe om ut fra for eksempel hvor i landet de ble bosatt og hvor de flytter til, hvilket år de ble bosatt etc. Det er et mønster med stadig mindre sekundærflytting blant flyktningene. Hver kohort flytter litt mindre enn kohorten før. Den virkelig store nedgangen kom mellom 2001- og 2003-kohorten. Det er spesielt flyttingen det første året etter bosetting som har gått ned. Året etter bosetting flytter flyktningene sjeldnere enn befolkningen for øvrig. De påfølgende årene tiltar flyttingen igjen. Den økte flyttingen sammenfaller i tid med at flyktningene avslutter introduksjonsordningen og flytting ikke lenger gir tap av rettigheter. 2006-kohorten er den siste kohorten som har rukket å få fem års botid. Av de vel 5 100 flyktningene som ble bosatt i 2006, bodde 76 prosent fremdeles i første bostedskommune fem år etter, 1.1.2011. Dette er den høyeste andelen i noen kohort av flyktningene som er registrert (tall tilbake til 1995-kohorten). Det er fire prosentpoeng høyere enn 2005-kohorten som også var rekord. Det har vært store variasjoner både i totalt antall bosatte per år og hvilke land som har avgitt flest flyktninger i perioden 2001 til 2010. Flest har det kommet fra de fire landene Irak, Somalia, Afghanistan og Eritrea. Flyktninger fra Irak var den største gruppen i starten av perioden, men antallet sank frem til 2010. Fra 2003 til 2008 ble det bosatt flest fra Somalia, med unntak av 2005 hvor det kom flest fra Russland. I de to siste kohortene, fra 2009 og 2010 ble det bosatt flest flyktninger fra Eritrea. Oslo er fylket med desidert størst innflytting av flyktninger, selv om tendensen med færre sekundærflyttinger generelt har gitt færre flyttinger også til Oslo. Spesielt bosettingsåret er det etter hvert svært få flyktninger som flytter til Oslo. Selv om sammenhengen mellom kommunestørrelse og andel som var bofaste har vært tydelig i de fleste kohorter, var ikke mønsteret like entydig for 2006-kohorten. Likevel er sammenhengen mellom flytting og kommunestørrelse synlig. Høyest andel flytter fra de minste kommunene og høyest andel er bofaste i de største. Samtidig er det slik at jo færre flyktninger som en kommune har bosatt, desto større er sannsynligheten for å beholde samtlige. For 2006-kohorten var det 39 prosentpoeng forskjell i andel som hadde blitt boende mellom de største (over 100 000 innbyggere) og de minste (Under 2 000 innbyggere) kommunene. Det er forskjeller både mellom flyktningene og mellom flyktninger og befolkningen som helhet når vi ser på kjønn og alder. For 2006-kohorten har kvinnene bare hatt en svak økning i andel bofaste sammenlignet med de foregående årgangene, mens mennene aldri har flyttet så lite noen tidligere årgang. Når det gjelder alder ligger forskjellene i flyttemønster mellom flyktninger og resten av befolkningen nå flytteaktiviteten blant de aller yngste mellom 0-17 og de eldste som er 35 år og eldre. Nedgangen i sekundærflyttinger vises også i flyttingene fra og til bydelene i Oslo. I forrige monitor, med tall for flyktninger bosatt i 2004 og 2005, bodde 58 prosent i samme bydel etter fem år. Med disse nye tallene for dem som ble bosatt i 2005 og 2006, har andelen steget til 63 prosent. Sekundærflyttingen mellom bydeler er likevel langt større enn mellom kommunene i landet.