Sysselsetting i statsforvaltningen

Abstract

Formålet med rapporten er å gi et bredt bilde av sysselsettingen i statsforvaltningen. I 2011 var det om lag 234 000 avtalte årsverk eksklusive lange fravær i statlig forvaltning. Vi har da tatt hensyn til at mange arbeider deltid og at en del er fraværende på grunn av sykdom og foreldrepermisjon. Sett bort i fra personer i førstegangstjeneste og sivilarbeidere, har antallet årsverk i denne sektoren økt med om lag 19 800 fra 2006 til 2011. Målt i sysselsatte personer, utgjorde statsforvaltningen 10 prosent av sysselsatte i alt, og 30 prosent av offentlig sektor i 2011. Det klart største tjenesteområdet i statsforvaltningen er Spesialisthelsetjenesten (sykehusene), med 39 prosent av årsverkene i 2011. Deretter følger Universiteter og høgskoler med 14 prosent, Forsvaret med 8 prosent (10 prosent hvis man inkluderer førstegangstjeneste), Politi og påtale med 6 prosent, og NAV med 5 prosent. Fordelingen av årsverkene mellom tjenesteområdene har vært svært stabil i perioden 2006-2011. Kvinner stod for 55 prosent av årsverkene i statsforvaltningen i 2011. Det var Spesialisthelsetjenesten med en kvinneandel på 74 prosent som bidro til at kvinneandelen i staten samlet ble over 50 prosent. Kvinneandelen var lavest i Forsvaret og Kystverket med henholdsvis 14 og 15 prosent. Andelen med mer enn fire års universitets- eller høgskoleutdanning, var høyest innen Kirken (78 prosent), det vil i praksis si presteskapet. Høye andeler finner vi også innen Miljøvernforvaltning (61 prosent) og Innvandringsforvaltningen (60 prosent). De som hadde lavest andel med så lang utdanning var Kriminalomsorgen (4 prosent), Statlig barnevern (6 prosent) og Toll- og avgiftsetaten (7 prosent). Ansatte med kun grunnskoleutdanning stod for 7 prosent av årsverkene. Oslo var med 25 prosent det fylket som hadde flest av de statlige årsverkene. Deretter fulgte Hordaland med 10 prosent og Sør-Trøndelag med 8 prosent. Men om vi måler sysselsatte i statsforvaltningen i prosent av sysselsatte i alt i det enkelte fylke, hadde Troms høyest andel statsansatte med 18 prosent, fulgt av Oslo med 15 prosent. Innvandrere stod for 8,7 prosent av årsverkene i staten i 2011, mot 8,4 prosent året før. 48 prosent av innvandrerårsverkene i statsforvaltningen hadde i 2011 landbakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS, mens 52 prosent kom fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Av de sysselsatte personene i statsforvaltningen i 2010, sett bort i fra førstegangstjeneste og sivilarbeidere, hadde 88 prosent sitt hovedarbeidsforhold i sektoren også året etter. Det var 33 800 nytilsatte og 27 900 avganger, som gir en økning i nivåtallet fra 2010 til 2011 på 5 900 personer. Personer under 35 år stod for 56 prosent av tilgangene og 43 prosent av avgangene. Statens vegvesen og Jernbaneverket var tjenesteområdene med størst netto vekst fra 2010 til 2011, på henholdsvis 9 prosent hver. Innvandringsforvaltning og Skatteetaten er tjenesteområdene med størst nedgang, med henholdsvis 6 prosent og 2 prosent. Størst prosentvis endring i arbeidstokken fra 2010 til 2011 (summen av antallet tilganger og avganger) hadde det Statlige barnevernet med 39 prosent, deretter kom Universitets- og høyskolene med 37 prosent. Minst endring i arbeidsstokken hadde Skatte- og Tolletaten, begge med rundt 12 prosent