| dc.description.abstract | I denne rapporten undersøker vi nærmere antakelsen at innvandrere og deres norskfødte barn bosetter seg i egne områder fordi de ønsker å bo i nærheten av hverandre. Forestillingen er at innvandrerne føler seg tryggere og mer hjemme i omgivelser der andre med innvandrerbakgrunn også bor. Det er med andre ord deres egne preferanser som har vært drivkraften bak valget av bosted.
Denne forestillingen er bare én av flere mulige hypoteser om hvorfor bostedskonsentrasjoner av innvandrere oppstår. Andre konkurrerende forklaring er at variasjonen i boligpriser mellom områder trekker innvandrere - som i gjennomsnitt har svakere økonomi enn majoritetsbefolkningen - til de billigste områdene, at diskriminering hindrer innvandrere fra å bosette seg der de helst vil eller at lokale myndigheter ved ulike politiske eller administrative grep har bidratt til å ”kanalisere” innvandrere til bestemte områder.
I rapporten undersøker vi innvandrernes preferanser for å bo i nærheten av andre innvandrere og hvilken sammenheng det er mellom preferansene og den faktiske innvandrertettheten på bostedet. Undersøkelsen styrker inntrykket av at innvandrernes egne preferanser neppe er noen særlig viktig pådriver for innvandrertett bosetting. Når innvandrerandelen på bostedet er høy, gir innvandrerne snarere uttrykk for at de ønsker å begrense innvandrertettheten. Nærmere studier av majoritetsbefolkningens preferanser for å bo eller ikke bo i områder med mange innvandrere, vil kunne bidra ytterligere til forståelsen av preferansenes betydning for bosettingsmønstre. | en_US |
