Yrkes- og familiearbeid i barnefasen. Endring og variasjon i foreldres tidsbruk 1970-2010

Abstract

Rapporten viser endring og variasjon i gifte/samboende fedres og mødres tid brukt til inntektsgivende arbeid og husholdsarbeid i perioden 1970-2010. Analysene er basert på SSBs tidsbruksundersøkelser 1970, 1980, 1990, 2000 og 2010. Fedre med barn under 15 år brukte i gjennomsnitt 3 timer og 50 minutter per dag til husholdsarbeid i 2010. Dette er 1 time og 20 minutter mer enn ved inngangen til 1970-tallet. Fedres husholdsarbeid økte i hele perioden, men økningen var særlig markant i det siste tiåret. Fedre bruker mer tid enn før både til husarbeid, barneomsorg og andre oppgaver hjemme. Økningen i husarbeidet bunner særlig i at flere fedre enn før utfører noe husarbeid i løpet av en vanlig dag. Fedre bruker derimot klart mindre tid til inntektsgivende arbeid enn før, og nedgangen var særlig markant på 1970-tallet og på 2000-tallet. Fedre har økt husholdsarbeidet og redusert det inntektsgivende arbeidet både på hverdager og i helger. Mødre har redusert husholdsarbeidet betydelig siden 1970, og det er først og fremst det rutinemessige husarbeidet som har gått ned. Nedgangen i mødres husholdsarbeid er imidlertid bremset opp det siste tiåret (2000-2010). Mødre bruker langt mer tid til inntektsgivende arbeid i dag enn i 1970. Blant mødre med barn 0-6 år økte yrkesarbeidet i hele perioden, men mødre med yngste barn 7-14 år brukte omtrent like mye tid til inntektsgivende arbeid i 2010 som i 2000. Det å ha små barn i husholdningen har større betydning for fedres tidsbruk i yrkesog familielivet enn før. I 1980, 1990 og 2000 var det ingen klare forskjeller i tid brukt til inntektsgivende arbeid mellom fedre med små og store barn, men i 2010 brukte fedre med barn 0-1 år klart mindre tid i yrkeslivet enn fedre med store barn (13-19 år). Både i 1980, 1990, 2000 og 2010 brukte fedre med små barn mer tid til husholdsarbeid, og særlig omsorg for barn, enn fedre med store barn, men forskjellen er forsterket over tid. Dette reflekterer blant annet at fedre med små barn bruker atskillig mer tid til husholdsarbeid enn før. For mødre har yngste barns alder mindre å si for tidsbruken i yrkes- og familielivet enn før. Mødre med små barn bruker klart mindre tid til inntektsgivende arbeid enn mødre med store barn (13-19 år). I 1980 og 1990 gjaldt dette for alle mødre med yngste barn 0-12 år. I 2000 gjaldt det for mødre med yngste barn 0-3 år. I 2010 var det imidlertid kun mødrene med de aller yngste barna (0-1 år) som brukte mindre tid til yrkesarbeid enn mødrene med de største barna. Mødre med små barn bruker klart mer tid til husholdsarbeid, først og fremst omsorg for barn, enn mødre med store barn (13-19 år). I 1980 og 1990 gjaldt dette for alle mødre med yngste barn i alderen 0-12 år. I 2000 og 2010 var det kun mødre med barn under sju år som brukte mer tid til husholdsarbeid enn mødrene med de eldste barna. Mens yngste barns alder har fått større betydning enn før for fedres tidsbruk til yrkes- og familiearbeid, har det altså fått mindre betydning for mødres tidsbruk. Fedre med små barn har trappet opp husholdsarbeidet mer enn fedre med større barn de siste tiåra. Bortsett fra dette, ser det ikke ut til at bestemte grupper av fedre økte husholdsarbeidet mer enn andre grupper i perioden 1970-2010. Dette tyder på at økningen i fedres husholdsarbeid har vært en generell trend, slik at fedre flest nå bruker mer tid til husholdsarbeid enn de gjorde ved inngangen til 1970-tallet. I perioden 2000-2010 var økningen i husholdsarbeidet særlig markant blant fedre med barn 0-6 år. Økningen var større blant fedre med lang universitetsutdanning enn blant fedre med kort utdanning, og den var større på hverdager enn i helger.