Kvinners og menns tidsbruk i ulike livsfaser og familietype

Abstract

Rapporten gir en oversikt over tidsbruk og endringer i tidsbruk, med spesielt fokus på forskjeller mellom kvinner og menn, i ulike aldre og i ulike familiefaser. Vi ser særlig på tidsbruk blant mødre og fedre i småbarnsfasen. Videre ser vi på tidsbruk blant eldre kvinner og menn, og legger særlig vekt på de eldste i alderen 67-79 år. Rapporten beskriver i hovedsak fordelingen av det inntektsgivende arbeidet og husholdsarbeidet, men vi gir også en oversikt over tidsbruk til andre gjøremål, som fritid, utdanning og personlige behov, og hvordan dette har endret seg over tid. Ser vi på hele befolkningen under ett, finner vi ingen entydig endring i tid brukt til inntektsgivende arbeid de siste førti årene. Ser vi imidlertid på forskjeller mellom kvinner og menn, har gjennomsnittlig tid til inntektsgivende arbeid per dag økt blant kvinner, og gått ned blant menn fra 1971 og frem til i dag. Det er menn og kvinner i alderen 50-59 år som i snitt bruker mest tid per dag i 2010. Menns gjennomsnittlige tid til inntektsgivende arbeid per dag har gått ned i alle aldersgrupper mellom 1971 og 2010. Størst nedgang ser vi blant de yngste, noe som blant annet henger sammen med at stadig flere i denne aldersgruppen fortsatt er i utdanning. Samtidig ser vi en økning i gjennomsnittlig tid til inntektsgivende arbeid per dag for kvinnene i alle aldersgrupper, bortsett fra blant de helt yngste, 16-24 år, og blant de eldste, 67-74 år. Kvinner, uansett aldersgruppe, brukte i 2010 mer tid i snitt per dag på husholdsarbeid enn menn. Størst forskjell ser vi i aldersgruppen 25-29 år. Minst forskjell blant kjønnene er det i aldersgruppen 60-66 år. Menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid per dag har økt i alle aldersgrupper fra 1971 til 2010, samtidig som kvinnene stadig bruker mindre tid på dette. Blant kvinnene er det de i aldersgruppen 25-29 år og 30-39 år som har hatt størst nedgang i tid brukt på husholdsarbeid. Det vil si de som er i en fase i livet der man ofte har små barn. Mye har skjedd i omfordelingen av lønnet og ulønnet arbeid for mødre og fedre fra 1990-tallet og frem til i dag. Det er særlig blant foreldre med de minste barna (0-2 år) vi ser endringer i tidsbruksmønsteret. Fedre med barn i denne aldergruppen bruker en time mindre per dag på inntektsgivende arbeid enn de gjorde i 1990, mens tiden de bruker til husholdsarbeid har økt tilsvarende, med en time. Mødrene til de minste barna har endret sitt tidsbruksmønster i motsatt retning av fedrene, og bruker nå mer tid til inntektsgivende arbeid og mindre tid til husholdsarbeid enn tidligere, men endringen er litt mer moderat enn for fedrene. Dette har antakelig sammenheng med, blant andre ting, barnehageutbyggingen og de relativt store endringene i foreldrepermisjonen som har skjedd i dette tidsrommet. Likedelingen vi ser blant par med de minste barna, ser ut til å endres mot en skjevere og mer tradisjonell arbeidsfordeling for de som lever i par med barn i alderen 7-19 år. Likevel ser vi større likedeling mellom foreldre med barn i 2010 enn i 1990 uansett barns alder, og dette skyldes i stor grad at fedre nå bruker mer tid til husholdsarbeid enn de gjorde for 20 år siden. Den mest markante endringen i eldre kvinners tidsbruk de siste 40 årene er den sterke nedgangen i tid brukt til husholdsarbeid. Mens kvinner i alderen 67-74 år brukte over en time mindre til dette i 2010 enn for 40 år siden, finner vi den største økningen i denne type arbeid blant menn i samme aldersgruppe. Mange eldre bruker også mye til aktive gjøremål. Hvor mye tid som brukes er imidlertid avhengig av hva slags helsesituasjon man har, utdanningsnivå og hvorvidt man lever i par eller ikke. De som rapporterer om meget god helse, og de med høy utdanning er mer aktive enn de med dårlig helse og lavere utdanning. Det å være enslig ser ut til å være forbundet med mer passivitet uavhengig av både helsesituasjon og utdanningsnivå. Tidsbruken er, som forventet, mer preget av passive aktiviteter blant 75-79- åringene enn blant 67-74-åringene. Det som øker mest med alderen er tiden man ser på TV, leser og slapper av. Samtidig øker tiden til nattesøvn og personlige behov generelt i den eldste aldersgruppen.