Evaluering av forsøk med gratis kjernetid i barnehage. Delrapport 2: Foreløpige analyser av sammenhengen mellom gratis kjernetid og skoleresultatene på 1. trinn

Abstract

I 2007/2008 fikk fire- og femåringer i Oslo-bydelene Alna, Stovner, Grorud, Bjerke og Søndre Nordstrand tilbud om gratis kjernetid i barnehage. Bakgrunnen for tiltaket var et ønske om å rekruttere flere minoritetsspråklige barn til barnehagen (Prp 1 S 2009-2010). Hovedformålet var å legge institusjonelle forhold til rette, fjerne barrierer og stimulere til økt deltakelse gjennom 20 timer gratis opphold i barnehage ukentlig. Videre skulle systematisk språkstimulering og tiltak rettet mot foresatte øke forståelsen for viktigheten av språk og deltakelse i sosiale aktiviteter. I denne rapporten forsøker vi å avdekke kausale effekter av tiltaket på barnas senere prestasjoner på kartleggingsprøvene i norsk og matematikk i første klasse. En rekke studier som viser at barn som har gått i barnehage har bedre språkutvikling og gjør det bedre på skolen enn barn som ikke har gått i barnehage (se f. eks. Schølberg m.fl. 2008, Meluish m.fl. 2004, Kane 2008, NOU 2009: 10, OECD 2011, NOU 2010: 8). Barn som har gått i barnehage, kan gjøre det bedre på skolen fordi i) det å gå i barnehage har en kausal effekt på barnas senere skoleprestasjoner eller ii) de barna som sendes i barnehage, har evner og ressurser rundt seg som gjør at de uansett ville gjort det bedre på skolen. Dersom myndighetene skal kunne oppnå bedre integrering gjennom å stimulere flere barn fra innvandrerfamilier til å gå i barnehage (jf. Prp 1 S 2009-2010), er det helt nødvendig at det å gå i barnehage faktisk har en effekt (jf i over), og ikke kun tilfører ytterligere ressurser til de barna som uansett ville gjort det bra på skolen (jf. ii over). Våre foreløpige analyser viser at det i bydelene som tilbyr gratis kjernetid, er en høyere andel av barna med innvandrerbakgrunn som bruker barnehage når de er fire og fem år, sammenlignet med barn i den samme aldersgruppen i bydeler i Oslo som ikke har et slikt tilbud. For de yngre barna som ikke er omfattet av tilbudet, er bruken av barnehage lik i de to gruppene av bydeler. Tilbudet har altså den ønskede effekten på rekruttering til barnehagen: Når kjernetid er gratis og bydelene jobber aktivt for å få barn til å starte, rekrutteres flere med innvandrerbakgrunn til barnehagen. Videre ser vi hvordan det går med disse barna når de kommer i skolealder og gjennomfører kartleggingsprøver i første klasse. Jevnt over finner vi at barna med innvandrerbakgrunn i bydeler med tilbud presterer bedre på disse prøvene. Vi ser at effekten er særlig stor for jenter, og for barna fra familier hvor mor har lav utdanning eller liten arbeidsmarkedstilknytning. Vi finner ingen effekt av tilbudet om gratis kjernetid på bruken av barnehage blant barn uten innvandrerbakgrunn. Vi finner heller ingen effekt på disse barnas senere prestasjoner på de nasjonale kartleggingsprøvene. Dette styrker tilliten til at vi avdekker kausale effekter av tilbudet om gratis kjernetid i analysene som foreligger her.