Holdninger til innvandrere og innvandring 2013
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3120002Utgivelsesdato
2013-12Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1711]
Sammendrag
Undersøkelsen av holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført av
Statistisk sentralbyrå i juli og august 2013, viser at andelen som er helt eller nokså
enige i påstanden ”Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv” er
redusert med 8 prosentpoeng siden 2012. Det er nå 72 prosent som støtter utsagnet,
mens andelen uenige er 14 prosent. Fjorårets resultat på 80 prosent enige var den
høyeste andelen enige noen gang målt. Endringen i år er statistisk signifikant.
Vi finner likeledes i 2013 en statistisk signifikant nedgang på 5 prosentpoeng i
andelen som sier seg helt eller nokså enige i påstanden ”Arbeidsinnvandring fra
land utenom Norden bidrar for det meste positivt til den norske økonomien”.
Oppslutningen om dette utsagnet er nå 66 prosent, mens andelen uenige er 16
prosent. Andelen som svarer ”både og”, har økt med 4 prosentpoeng og andelen
uenige med 2 prosentpoeng.
Samtidig ser vi en mindre nedgang på 4 prosentpoeng i andelen som slutter opp om
påstanden at ”Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som
mulig”. Det er likevel fortsatt flest som støtter dette utsagnet, 49 prosent, mot 41
prosent uenige.
Andelen som oppgir å ha kontakt med innvandrere, går ellers opp med 7 prosentpoeng fra fjorårets uvanlig lave andel på 71 prosent. De fem siste årene har andelen
med kontakt med innvandrere ligget stabilt på om lag tre av fire, med fjorårets
resultat som et unntak.
Det er fortsatt en halvpart som avviser at ”innvandrere flest misbruker de sosiale
velferdsordningene”, mens en tredel tror at dette er tilfelle. Omtrent samme
svarfordeling gjelder for oppfatningen av innvandrere flest som en ”kilde til
utrygghet i samfunnet”. Sju av ti er enige i at innvandrere flest ”beriker det
kulturelle livet i Norge”, noen prosentpoeng ned fra året før, men ikke statistisk
signifikant. Andelen som mener at innvandrere i Norge ”bør ha samme mulighet til
arbeid som nordmenn”, er uendret fra året før, 86 prosent. I år er det 42 prosent
som synes det bør bli vanskeligere for flyktinger å få opphold i landet, mens 47
prosent synes adgangen til opphold bør være som i dag. I fjor var befolkningen delt
i to like store leirer i dette spørsmålet. Som tidligere mener 7 prosent det bør bli
lettere å få opphold. Ingen av disse endringene er statistisk signifikant.
Til slutt i rapporten viser vi hvordan holdningene varierer etter ulike bakgrunnsfaktorer. I hovedsak er kvinner og menn overens i holdningen til innvandrere, men i
noen spørsmål er kvinner litt mer liberale. Dette er likevel ikke tilfelle i spørsmål
som gjelder arbeid. De eldste er gjennomgående mer skeptiske til innvandrere og
innvandring enn andre aldersgrupper. Det kan variere hvilke av de to yngste
aldersgruppene (16-24 og 25-44 år) som er mest innvandrervennlige. Etter
utdanning er aksepten av innvandrere størst blant de høyt utdannede. Aksepten er
ofte jevnt økende med økende utdanningsnivå, men ikke alltid. Det samme kan sies
når det gjelder bostedsstrøk. Størst velvilje påtreffes i de mest tettbygde strøkene.
Av landsdelene er Akershus og Oslo gjennomgående mest liberal, men i noen
spørsmål er også andre landsdeler på tilsvarende nivå. Etter økonomisk
hovedaktivitet er det trygdede/pensjonister som er mest negative til innvandrere,
mens personer i inntektsgivende arbeid og skoleelever/studenter veksler på å være
mest velvillig innstilt. Personer med kontakt med innvandrere er også mer
velvillige.