Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAarstad, Per Amund
dc.contributor.authorBjørlo, Berit
dc.date.accessioned2024-03-17T21:46:18Z
dc.date.available2024-03-17T21:46:18Z
dc.date.issued2024-02
dc.identifier.isbn978-82-587-1905-9
dc.identifier.issn1892-7513
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3122756
dc.description.abstractStatistisk sentralbyrå gjennomførte i 2023 en utvalgsundersøkelse for å kartlegge bruken av ulike planteverntiltak på friland i jordbruket i 2022. Dette var en oppfølgning av tilsvarende undersøkelser som ble gjennomført i 2001, 2003, 2005, 2008, 2011, 2014 og 2017. Resultatene fra undersøkelsene er et hjelpemiddel for nasjonale myndigheter i arbeidet med å overvåke bruken av plantevernmidler og å vurdere om fastsatte mål om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av slike midler nås. Undersøkelsen gjaldt vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, jordbær, eple, eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Vekstene omfattet 96 prosent av jordbruksarealet i 2022. Populasjonen for undersøkelsen var de 37 300 jordbruksbedriftene som søkte produksjonstilskudd i jordbruket per 1. oktober 2022. Bruttoutvalget omfattet 4 097 jordbruksbedrifter. Ved tolking av resultatene må en ha i minne at bruken av plantevernmidler kan variere betydelig fra et år til et annet, hovedsakelig avhengig av værforholdene. 32 prosent av arealene som var med i undersøkelsen ble behandlet med plantevernmidler i 2022. Dette var om lag på nivå med, eller litt lavere enn de foregående undersøkelsene. Mens mindre enn 6 prosent av eng og beitearealet ble sprøytet, ble 91 prosent av det resterende jordbruksarealet behandlet. Med unntak for eng og beite, varierte andelen av jordbruksarealet som ble behandlet minst én gang med plantevernmidler fra 70 prosent til 98 prosent. Undersøkelsene for 2017 og 2022 omfattet også integrert plantevern. Dette er en rekke tiltak som benyttes som ledd i å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler. For eksempel benyttet minst 90 prosent av jordbruksbedriftene med gulrot, hodekål, jordbær, kepaløk, havre, høsthvete, vårhvete og oljevekster forebygging av problemer gjennom vekstskifte, resistente arter/sorter, god dyrkingsteknikk, tilpasset gjødsling, drenering, bevaring av nytteorganismer, godt renhold og tilsvarende tiltak. Forbruket av plantevernmidler, målt som virksomt stoff har variert mellom 282 og 357 tonn i de årene det er gjennomført undersøkelser. Det totale forbruket av plantevernmidler i jordbruket økte fra 2017 til 2022, men det ble likevel brukt mindre enn i de fleste av årene som er undersøkt utenom 2008 og 2017. Målt etter mengde gikk forbruket av plantevernmidler opp med 21 prosent fra 2017 til 2022. Det var et større forbruk av midler mot ugras og skadedyr og mindre mot sopp sammen liknet med 2017. Av det totale forbruket på 311 tonn, utgjorde ugrasmidler 64 prosent og sopp midler vel 20 prosent. Skadedyrmidler representerte i underkant av 2 prosent av totalt forbruk. Andre midler, som i hovedsak omfatter stråforkortingsmidler i korn, stod for nesten 14 prosent av forbruket i 2022.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherStatistisk sentralbyråen_US
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2024/4
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titlePlanteverntiltak i jordbruket i 2022en_US
dc.typeReporten_US
dc.rights.holder© Statistisk sentralbyråen_US
dc.source.pagenumber129en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal