Innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre. Demografi, utdanning, arbeid og inntekt

Abstract

Norge har hatt en betydelig vekst i innvandringen, spesielt etter EU-utvidelsen østover. Innvandrerkvinner utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Ved inngangen til 2023 hadde Norge 428 100 innvandrerkvinner, som er 16 prosent av alle bosatte kvinner. Antallet er mer enn tredoblet siden 2003. De største gruppene innvandrerkvinner som bodde i landet ved inngangen til 2023, kom fra Polen, Ukraina, Filippinene, Thailand og Litauen. Norskfødte kvinner med innvandrerforeldre utgjorde 3,8 prosent av den kvinnelige befolkningen i landet. Også tallet på denne gruppen har økt kraftig fra 2003 til 2023, fra 28 500 til 104 100. Det største antallet norskfødte kvinner med innvandrerforeldre hadde bakgrunn fra Pakistan, Polen, Somalia, Irak og Vietnam. Innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre er en svært sammensatt gruppe med bakgrunn fra 218 ulike land. Både hvor man kommer fra, innvandringsgrunn og botid vet vi har stor betydning for integrering. Norskfødte kvinner med innvandrerforeldre er også en meget interessant gruppe i et integreringsperspektiv. Deres foreldre innvandret hovedsakelig som voksne personer, mens de selv er født og oppvokst i Norge, og vil ha andre forutsetninger enn foreldrene for å klare seg på samfunnets forskjellige arenaer. Blant innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre er det store forskjeller i måloppnåelse i utdanningsløpet, også innad i gruppene vi ser på. Generelt har norskfødte kvinner med innvandrerforeldre de høyeste resultatene i utdanningsløpet, mens tidliginnvandrede kvinner ligger litt bak den øvrige befolkningen. Sen-innvandrede gjør det svakest av alle, men det er samtidig mange naturlige grunner til at disse kvinnene i gjennomsnitt ikke holder følge med de andre gruppene. Når vi tar høyde for botid, skiller disse seg mindre ut. Alle gruppene med kvinner har økt utdanningsnivået sitt sammenlignet med sine mødre. Siden utdanning er en viktig faktor i deltakelse og integrering i det norske samfunnet, kan dette tyde på at døtrene skaper seg muligheter som foreldrene ikke hadde. Andelen sysselsatte hos norskfødte kvinner med innvandrerforeldre og tidliginnvandrede kvinner i alderen 25-39 år lå ved utgangen av 2022 nokså likt, på 78-79 prosent. Øvrige innvandrerkvinner i samme alder hadde en lavere sysselsetting, på 65,4 prosent. Dette var 19 prosentpoeng under nivået blant kvinner uten innvandrerbakgrunn der 84,5 prosent var sysselsatte. Det var ellers helt marginale kjønnsforskjeller i sysselsetting i disse befolkningsgruppene med unntak av øvrige innvandrere der menn lå 10 prosentpoeng over kvinner. Det er bare små forskjeller i sysselsettingsnivået mht. landbakgrunn hos norskfødte kvinner med innvandrerforeldre og tidlig innvandrede kvinner. Forskjellene er større blant øvrige innvandrerkvinner. Dette gjelder særlig de fra Øst-Europa utenom EU, Afrika og Asia som ligger en del lavere enn de fra Norden og EU-landene. Når kvinnenes samlede husholdningsinntekt benyttes til en rangering i inntektskvartiler, finner vi at mange innvandrerkvinner er overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. Mange innvandrerkvinner i laveste inntektskvartil er aleneboende eller enslige forsørgere, yrkestilknytningen er svak, og mottak av uføretrygd og ulike stønader er viktig for husholdningens økonomi. Forekomsten av vedvarende lavinntekt viser at flere grupper av innvandrerkvinner er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. Norskfødte kvinner med innvandrerforeldre har en inntektsfordeling mer lik jevnaldrende kvinner uten innvandrerbakgrunn. Forekomsten av vedvarende lavinntekt er langt mindre blant disse norskfødte kvinnene sammenlignet med jevnaldrende kvinner som har innvandret. Men lavinntekt ser i større grad ut til å bli overført fra innvandrerforeldre og til deres norskfødte døtre, enn det som er tilfellet for foreldre og døtre uten innvandrerbakgrunn.