dc.description.abstract | Formålet med denne rapporten er å utrede, analysere og anbefale et sett av supplerende fattig domsmål som gir et mer helhetlig og dekkende bilde av situasjonen til barn i fattige familier. Vi har
lagt vekt på at de supplerende fattigdomsmålene skal være politikkrelevante slik at de kan si noe om
hvilken effekt ulike tiltak har på barnefamiliers økonomi.
Statistisk sentralbyrå bruker et mål på vedvarende lavinntekt for å identifisere hushold og familier
med lave inntekter. Hushold som faller under lavinntektsgrensen anses å være i risikogruppen for å
oppleve levekårsutfordringer, materielle mangler og fattigdom. Indikatoren for vedvarende lav inntekt er basert på inntekt etter skatt, som benyttes som en viktig definisjon i den offisielle inntekts statistikken. Rapporten drøfter ulike utfordringer som skyldes at inntekt etter skatt er et ufullstendig
mål på økonomisk velferd. Dessuten gir ikke inntekt etter skatt et mål på disponibel inntekt som er
sammenliknbart på tvers av hushold.
Vi skiller mellom fire hovedtilnærminger for måling av fattigdom ut fra hvilke typer data som er
grunnlaget for målingen. Beskrivelsen av fattigdom kan være basert på data om inntekt, formue,
forbruk eller levekår. I denne rapporten benytter vi alle de fire typene av data og ulike kombina sjoner av dem som grunnlag for å utarbeide supplerende fattigdomsmål. Vi foreslår et fattigdoms mål som utelater hushold med høy formue fra definisjonen av hvem som er fattige. Et annet
relevant alternativ er å benytte en indeks for materiell og sosial deprivasjon som indikator for
fattigdom.
Siden boligkonsum utgjør en betydelig komponent av forbruket, legger vi særlig vekt på at inntekt
etter skatt ikke fanger opp forskjeller mellom hushold i renteutgifter, boutgifter og boligkonsum. For
å utvikle et supplerende fattigdomsmål benytter vi boligutvidet inntekt, som gir en mer fullstendig
beskrivelse av rente- og boutgifter samt verdien av boligkonsumet. Fordelen av egen bolig inklu derer nettoverdien av boligkonsumet, dvs. hva det ville koste å leie boligen i leiemarkedet fratrukket
faktiske rente- og boutgifter. Denne nettoverdien er spesielt høy for boligeiere med dyre boliger og
lav belåningsgrad på boligen.
I en variant benytter vi et inntektsmål som inkluderer kapitalgevinster på boligen og inflasjons gevinster på gjeld i grunnlaget for fattigdomsmålet. Låntakere har en fordel av økt inflasjon som
skyldes at realverdien av gjelda reduseres av inflasjonen. Når inntektsmålet inkluderer gevinster og
fordeler av egen bolig finner vi at estimater for andelen fattige blir oppjustert blant leietakere og
nedjustert blant boligeiere.
Rapporten drøfter og analyserer hvordan inflasjon, renteutgifter og husleiepriser påvirker leve kostnadene og realinntektene til husholdene. Vi utvikler et fattigdomsmål som tar hensyn til
regionale prisforskjeller på enkelte goder som bolig og energi. Når vi benytter et slikt fattigdomsmål
finner vi at estimater for andelen fattige blir oppjustert i regioner med høye boligpriser og ned justert i regioner med lave boligpriser.
Vi finner at de alternative fattigdomsmålene gir forskjellige resultater for beskrivelsen av fattigdom.
På grunnlag av drøftingen anbefaler vi to indikatorer som vi mener er velegnet til å supplere det
primære fattigdomsmålet; SSBs indikator for vedvarende lavinntekt. Det ene fattigdomsmålet
utelater hushold med høy formue. Det andre fattigdomsmålet er basert på boligutvidet inntekt som
inkluderer nettoverdien av boligkonsumet. | en_US |