Husholdningenes finansregnskap for 2023. Finansielle sektorregnskaper

Abstract

Husholdningenes finansielle nettoformue har økt betydelig de fire siste årene. Forholdet illustreres av den sesongjusterte nettofordringsraten som steg fra 78,2 prosent av disponibel inntekt ved utgangen av 2019 til 109,2 prosent ved utgangen av 2023. Den finansielle nettoformuen har vokst kraftig og raskere enn disponibel inntekt mv. i perioden. Utviklingen kan forklares av rekordhøye nettofinansinvesteringer og uvanlig store nettogevinster i tre av fire år i perioden. Nettogevinstene ble beregnet til 184 milliarder kroner i 2023, som hovedsakelig skyldes markedsprisutviklingen i verdipapirmarkedene. Nettofinansinvesteringene ble beregnet til 90 milliarder kroner. De finansielle investeringene utgjorde 250 milliarder kroner, som er 38 milliarder kroner mer enn i 2022. Utviklingen reflekterer at husholdningene fortsatte å bygge opp finansielle reserver det siste året. Gjelda utviklet seg derimot moderat, med en økning på 160 milliarder kroner i 2023, som er litt høyere enn året før. Gjeldsveksten er de to siste årene anslått til 3,5 prosent per år. Det siste året økte kontanter og bankinnskudd med 56 milliarder kroner, som er omtrent samme økningen som i årene før koronapandemien i 2020. Utviklingen i bankinnskuddene var imidlertid preget av et stort porteføljeskift. I løpet av de to siste årene har husholdningene flyttet midler fra transaksjonskontoer til bundne innskuddskontoer med bedre rentevilkår. Porteføljeskiftet gjenspeiles av en stor reduksjon i transaksjonsinnskuddene og en rekordhøy økning i andre innskudd på 95 milliarder kroner i 2023. Økningen i andre innskudd bidro til at veksten i bankinnskuddene ble opprettholdt det siste året. Verdipapirer utgjør den nest største gruppen av finansobjekter på husholdningenes balanse. Nettoinvesteringene i verdipapirer beløp seg til 32 milliarder kroner i 2023 som er en økning på 15 milliarder kroner fra året før. Det var særlig nettotegningene av verdipapirfondsandeler som har drevet utviklingen, med 27 milliarder kroner det siste året mot 7 milliarder kroner i 2022. Forsikringstekniske reserver representerer den største gruppen av finansobjekter på balansen. I 2023 ble transaksjonene beregnet til 137 milliarder kroner, noe som bidro i betydelig grad til økningen i de totale finansielle investeringene. Transaksjonene er hovedsakelig bestemt av utviklingen i opptjente pensjonsrettigheter. Økningen i pensjonsrettighetene i 2023 er et foreløpige anslag, og basert på et mindre detaljert tallgrunnlag sammenlignet med beregningene når endelig årsstatistikk foreligger. Anslaget kan bli revidert i oppdaterte versjoner av finansregnskapet. Den sesongjusterte gjeldsraten har stabilisert seg og raten falt mot slutten av fireårsperioden. Ved utgangen av 2023 ble gjeldsraten ble beregnet til 241,3 prosent av disponibel inntekt, som er ned fra 246,8 prosent ved utgangen av 2022. Fallet indikerer at gjeldsbelastningen avtar. Husholdningenes gjeld består i stor grad av lån fra banker og kredittforetak. Den gjennomsnittlige renta på lån fra banksektoren steg fra 4,25 prosent til 5,80 prosent i løpet av 2023. Høyere rentenivå har i betydelig grad økt både husholdningenes renteutgifter og rentebelastningen. Det overordnede bildet av husholdningene i finansregnskapet ved utgangen av 2023 speiler gjennomsnittshusholdningens fordringer og gjeld. Dette bildet blir mer nyansert hvis makrohusholdningen deles inn i grupper etter inntekt og formue. Denne detaljerte informasjonen er ikke innarbeidet i dagens versjon av husholdningenes finansregnskap.