Sosial ulikhet i livskvalitet. Analyser av Livskvalitetsundersøkelsen 2022 og 2023

Abstract

Resultater fra livskvalitetsundersøkelsen viser at livskvalitet er ujevnt fordelt i befolkningen (Støren og Rønning, 2021; Støren, Rønning og Gram, 2020). Den subjektive livskvaliteten er høyest blant yrkesaktive, personer med lang utdanning eller høy inntekt, og lavest blant personer med kort utdanning eller lav inntekt, som er student eller står utenfor arbeidslivet på grunn av uførhet eller arbeidsledighet, har langvarige helseproblemer eller psykiske plager, eller er ikke-heterofile. Det er forholdet mellom disse kjennetegnene i relasjon til livskvalitet vi ser nærmere på i denne rapporten, med utgangspunkt i at personer kan ha flere av disse kjennetegnene. Personer med lav livskvalitet kan for eksempel både ha helseproblemer og stå utenfor arbeidslivet. Vi antar at å ha flere slike kjennetegn kan bety noe for livskvalitet, og at det er variasjon i livskvalitet mellom ulike kombinasjoner av kjennetegn. Dette har i liten grad blitt undersøkt i tidligere analyser. Prosjektet ser på tre ulike dimensjoner av variasjoner i livskvalitet: • forekomst av å ha ett eller flere kjennetegn assosiert med lavere livskvalitet. • sammenheng mellom ulike kombinasjoner av kjennetegn og tilfredshet med livet. • hvilke kjennetegn som har sterkest sammenheng med tilfredshet med livet. De deskriptive analysene i kapittel 2 viser at de fleste i befolkningen har ett eller flere av kjenne tegnene assosiert med lavere livskvalitet, og at et flertall har to eller flere. På en skala fra 1-10 er gjennomsnittlig livskvalitet i befolkningen 6,8. Blant dem som ikke har noen av kjennetegnene, er den gjennomsnittlige tilfredsheten 8,0. Desto flere kjennetegn man har, desto lavere er tilfredsheten med livet. Personer med 2 utsatte-kjennetegn har et gjennomsnitt på 7,0 mens det for personer med 5 utsatte-kjennetegn er 5,3. Samtidig ser vi at effekten på livskvalitet er betinget av hvilke kjennetegn personer har. For eksempel har personer under 45 år med lav inntekt høyere livskvalitet (snitt 7,9) enn landsgjennomsnittet, mens personer som har liten økonomisk romslighet og langvarige helseproblemer har noe lavere livskvalitet (snitt 6,4) enn landsgjennomsnittet. I tillegg viser analysene også at enkelte kjennetegn alene ikke er assosiert med lavere tilfredshet. For å teste påliteligheten i betydningen av de ulike kjennetegnene som er assosiert med lav livskvalitet, har vi kjørt et sett med regresjonsanalyser. Disse analysene viser at både økonomiske, sosiale og psykologiske faktorer henger sammen med livskvalitet når effektene av hvert enkelt kjennetegn kontrolleres for. I denne delen har vi også kjørt samvariasjonsanalyser, og de viser at når vi studerer kjennetegn assosiert med lav livskvalitet, er i flere tilfeller sammenhengen mellom et kjennetegn på lav livskvalitet betinget av andre kjennetegn: sammenhengen mellom alder og livskvalitet (som i snitt er positiv) er betinget av grad av økonomisk romslighet hvor personer med liten økonomisk romslighet har relativt lav livskvalitet etter alder sammenliknet med personer med større økonomisk romslighet, samt at sammenhengen mellom inntekt og livskvalitet (som i utgangspunktet er positiv) er betinget av hvorvidt man har et sosialt nettverk med personer å fortro seg til. Analysene illustrer noe av kompleksiteten i hvordan personers livskvalitet blir påvirket og kan henge sammen med mange ulike faktorer.