• Klimapolitikk og klimavennlige teknologier : ingeniørkunnskap i en makromodell 

      Fæhn, Taran; Jacobsen, Karl (Journal article, 2010)
      Artikkelen presenterer en empirisk basert modell for Norge, der kunnskap om økonomisk atferd og utslippsreduserende teknologier kombineres. Vi benytter modellen til å illustrere betydningen av å åpne for teknologivalg i ...
    • Klimapolitikk og teknologisk endring 

      Greaker, Mads; Heggedal, Tom-Reiel (Journal article, 2004)
      Nesten hele jordens kommersielle energiforsyning dekkes i dag av fossile brennstoffer. Ifølge anbefalingene fra FNs klimapanel må disse innen 50 år i stor grad erstattes av energikilder som ikke gir utslipp av klimagasser. For ...
    • Klimautslipp svakt ned i 2006 

      Haakonsen, Gisle (Journal article, 2007)
      I 2006 gikk de norske klimagassutslippene svakt ned, først og fremst på grunn av reduserte utslipp fra industrien og olje- og gassvirksomheten. Men nedgangen ventes ikke å vare. Selv om Norge 1. januar 2008 går inn i den ...
    • Kommuensektorens betydning for makroøkonomien 

      Jansen, Eilev S.; Kolsrud, Dag (Journal article, 2008)
      Virksomheten i kommunene utgjør en betydelig andel av BNP Fastlands-Norge og den kan ikke detaljstyres av sentralmyndighetene. Kommunene tilpasser seg endrede rammevilkår med en tidsforsinkelse, i motsetning til hva som ...
    • Konsekvenser for Norge av EUs fornybardirektiv 

      Bøeng, Ann Christin (Journal article, 2010)
      I henhold til EU’s fornybardirektiv skal andelen fornybar energi innen EU øke med 11,5 prosentenheter fra 2005 til 2020. Direktivet er EØS-relevant, og vil trolig bli implementert også i Norge. Norges krav er ikke fastlagt, ...
    • Konsumprisindeksen justert for avgifter og energipriser 

      Lilleås, Per Espen (Journal article, 2001-12)
      Det siste året har Statistisk sentralbyrå publisert tre nye indikatorer som er avledet av konsumprisindeksen. Publiseringen av de nye indikatorene har blant annet sammenheng med at Norges Bank i vår fikk i oppgave å ...
    • Kontantstøtten - hva har skjedd med yrkesdeltakelsen? 

      Langset, Bjørg; Lian, Bård; Thoresen, Thor Olav (Journal article, 2000)
      Siden kontantstøtten innebærer at det har blitt mer økonomisk attraktivt å passe egne barn hjemme, er det av interesse å vurdere hvordan yrkesaktiviteten påvirkes av reformen. Statistisk sentralbyrå har innhentet data ...
    • KOSTRA - ny giv for sammenlignbar statistikk for kommuner og fylkeskommuner 

      Sand, Paal (Journal article, 1998-11)
      Innrapportering av data fra kommuner og fylkeskommuner til staten er idag preget av et mangfold av rapporteringsordninger som i liten grad er koordinert og det er stor mangel på bruk av felles standarder og definisjoner. ...
    • Kraftkrise i Norge? 

      Aune, Finn Roar; Bye, Torstein (Journal article, 2002)
      Elektrisitet er en viktig innsatsfaktor for norsk industri og næringsliv. Sterk økning i elektrisitetspriser betyr økte produksjonskostnader (direkte eller gjennom alternativverdien av kraften). Lønnsomheten går ned, og ...
    • Kraftmarkedet med nye rekorder 

      Aune, Finn Roar; Johnsen, Tor Arnt (Journal article, 2001)
      Norsk kraftproduksjon var 143 TWh i 2000. Det er ny rekord og 21 prosent mer enn i et år med normale nedbørmengder. Den høye produksjonen ga lave kraftpriser i 2000. Hittil i år ligger spotprisen på kraft 88 prosent over ...
    • Krake søker make? : fordeling av ektepars yrkesinntekt 1973-1997 

      Aslaksen, Iulie; Wennemo, Tom; Aaberge, Rolf (Journal article, 2000)
      Økningen i kvinners yrkesaktivitet i de siste 25 årene har hatt stor betydning for familienes økonomi. I denne artikkelen drøfter vi hvordan økningen i kvinnenes inntekt har påvirket inntektsfordelingen for ektepar. Spesielt ...
    • Kredittilgang og husholdningers sparing 

      Halvorsen, Elin (Journal article, 2003)
      Vi har i de siste fem årene sett en vekst i kreditt til husholdningene som er nesten like høy som på midten av 1980-tallet. Den gangen opplevde Norge en kreditt- og forbruksvekst som førte til negativ sparing, og som ...
    • Kva ligg bak utviklinga i klimagassutsleppa på 1990-tallet? 

      Bruvoll, Annegrete; Larsen, Bodil Merethe (Journal article, 2002)
      Utsleppa av klimagassane CO2 , metan og lystgass auka med 15 prosent i løpet av 1990-åra, men utsleppsveksten var likevel langt lågare enn den økonomiske veksten. Grunnen til at klimautsleppa ikkje auka like raskt som ...
    • Kvalitetsjusterte prisindekser for biler : en oversikt over metodiske tilnærminger 

      Dagsvik, John K. (Journal article, 2004)
      I de senere årene har det vært økende fokus på produkters «kvalitet» i konstruksjonen av prisindekser. Det er imidlertid ikke opplagt hvordan kvalitetsaspektet skal gripes an. På 1980-og 90 tallet ble det utviklet nye ...
    • Kvartalsvis nasjonalregnskap: Husholdninger og ideelle organisasjoner. Inntekter, utgifter og sparing 

      Frøiland, Gisle (Journal article, 2005)
      Spareraten for husholdninger og ideelle organisasjoner var 14,9 prosent i 1. kvartal 2005, mot 12,9 prosent i samme periode i 2004. Sparingen var høyest i 1. og 2. kvartal i årene 2002 til 2004. Husholdninger og ideelle ...
    • Kvartalsvis utenriksregnskap 

      Halvorsen, Tore; Olsen, Heidi Sande; Volden, Monica (Journal article, 2005)
      Formålet med denne artikkelen er å orientere om hovedlinjene i et nytt system for innsamling og bearbeiding av data til utenriksregnskapet. Bakgrunnen er at Norges Banks valutastatistikk er lagt ned. Omleggingen fører ...
    • Kyoto-avtalen - nyttig eller bortkastet? 

      Holtsmark, Bjart (Journal article, 2005)
      De globale klimagassutslippene vokser raskt, noe som blant annet henger sammen med den sterke økonomiske veksten i Kina og andre utviklingsland. Kyoto-avtalen, som trådte i kraft i februar i år, er verdenssamfunnets svar ...
    • Kyoto-protokollen og internasjonal handel med utsleppskvotar : er marknadsmakt noko problem?* 

      Søberg, Morten (Journal article, 1999)
      Ein eksperimentell analyse viser at informasjon om forventa pris og handelsvolum hindrar store aktørar i å bruke marknadsmakt, det vil seie påverke prisen på utsleppskvotar til sin fordel. Dette skjer trass i at til dømes ...
    • Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina : effekter på utslippsreduksjoner og kvotepriser 

      Alfsen, Knut H.; Holtsmark, Bjart (Journal article, 2004)
      Etter at USA og Australia meldte seg ut av Kyoto-samarbeidet sitter Russland med nøkkelen til om Kyotoprotokollen skal tre i kraft; uten russisk ratifikasjon vil ikke protokollen bli bindende. Men selv uten russisk ratifikasjon ...
    • Kyotoprotokollen, prisen på CO2-kvoter og konsekvenser for norsk petroleumssektor 

      Lindholt, Lars (Journal article, 1998)
      Kyotoprotokollen gir begrensninger på utslippene av CO2 fra Annex B-landene. Ved hjelp av tilstrekkelig høye priser på omsettbare utslippskvoter kan Kyoto-kravet oppfylles. Denne studien ser både på hvilken internasjonal ...