dc.contributor.author | Rønsen, Marit | |
dc.date.accessioned | 2011-02-22T11:49:10Z | |
dc.date.available | 2011-02-22T11:49:10Z | |
dc.date.issued | 2005 | |
dc.identifier.citation | Økonomiske analyser, Årg. 24, nr 6 (2005), S. 50-55 | en_US |
dc.identifier.issn | 1504-5625 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/178463 | |
dc.description | Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.no | en_US |
dc.description.abstract | I Norge i dag blir det født ca. 1,8 barn pr. kvinne. Det er langt færre enn på 1960- og 1970-tallet, da hver
kvinne i gjennomsnitt fikk over 2,5 barn, men langt flere enn i mange andre land i Europa, der fruktbarheten
har falt til svært lave nivåer. I denne artikkelen ser vi nærmere på de underliggende endringene i fruktbarhetsutviklingen
i Norge i perioden 1971-2004. Hovedtendensen er at førstefødselsratene har falt blant
yngre kvinner, samtidig som de har steget blant dem over tretti år. Det har også vært en økning i andre- og
tredjefødselsratene siden slutten av 1970-tallet. Utsettelse av fødslene til høyere aldre er en grunn til at
periodefruktbarheten er lavere i dag enn for noen tiår siden. Det faktiske barnetallet til kvinnekull som er
ferdig med sin fødedyktige periode, ligger fortsatt over to barn pr. kvinne og har vært nokså stabilt blant
dem som er født siden tidlig på 1950-tallet. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Statistisk sentralbyrå | en_US |
dc.subject | Befolkningsframskrivning | en_US |
dc.subject | Demografi | en_US |
dc.subject | Befolkningsutvikling | en_US |
dc.subject | Fruktbarhetsutvikling | en_US |
dc.title | Fruktbarhetsutviklingen i Norge | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Demography: 300 | en_US |
dc.source.pagenumber | 50-55 | en_US |