Dårligere enn svenskene? : en sammenligning av produktivitetsveksten i norsk og svensk industri

Abstract

Nasjonalregnskapstall antyder at norsk industri de siste 20-25 årene har hatt langt svakere produktivitetsvekst enn industrien hos våre handelspartnere. Slike sammenligninger er imidlertid svært usikre, idet datagrunnlag og beregningsmetoder kan variere mellom nasjonalregnskapene for ulike land. Dessuten kan samletall for industrien gi et skjevt bilde, fordi Norge har en annen industristruktur enn handelspartnerne. I denne artikkelen sammenlignes produktivitetsutviklingen i norsk og svensk industri for perioden 1993- 1999, basert på et disaggregert datamateriale etter en ny, felles regnskapsstandard. Tallene viser at norsk industri under ett hadde en gjennomsnittlig produktivitetsvekst på 0,6 prosent per år i analyseperioden, mot en årlig vekst på 5,1 prosent i svensk industri. Vekstforskjellen avspeiler i noen grad at Sverige har et større innslag av industrinæringer med potensiale for høy produktivitetsvekst enn Norge. Den svenske produktivitetsveksten domineres således av næringen for produksjon av Radio-, fjernsyns- og kommunikasjonsutstyr, en næring som har en annen struktur og en langt mindre betydning i Norge. Produktivitetsveksten i norsk industri trekkes særlig ned av utviklingen i næringene Forlag og grafisk industri og Nærings- og nytelsesmiddelindustri, der store deler av virksomheten er skjermet mot utenlandsk konkurranse. Beregninger indikerer at forskjellen i produktivitetsvekst mellom norsk og svensk industri nær forsvinner når en ser bort fra de tre nevnte næringene og i tillegg korrigerer for at landene har ulik industristruktur. Tallene viser også at store deler av den eksportrettede industrien i Norge hadde (klart) sterkere produktivitetsvekst mellom 1993 og 1999 enn tilsvarende industri i Sverige.