Utforming av pensjonssystemet, framtidas pensjonsutgifter og fordelingseffekter

Abstract

De offentlige pensjonsutgiftene ventes å øke forholdsvis kraftig fra 2010 og videre framover, blant annet som en følge av en sterk økning i tallet på eldre. For å unngå en betydelig økning i skattenivået og/eller reduksjon av offentlig tjenesteproduksjon i forhold til størrelsen på økonomien har Pensjonskommisjonen vurdert mulige reformer og innstramninger av pensjonssystemet. Denne artikkelen belyser de direkte effektene på pensjonsutgifter, sysselsetting og inntektsfordeling av Pensjonskommisjonens forslag i retning av et mer inntektsavhengig system. Vi ser også på effektene av alternative reformer i retning av et minstepensjonssystem eller innstramning gjennom lavere vekst i pensjonsytelsene enn i lønningene. Siktemålet med flertallsforslaget fra Pensjonskommisjonen er å redusere pensjonsutgiftene samtidig som sysselsettingen øker. Av elementene er det særlig innføringen av delingstallet som bidrar. Uansett reform er det nødvendig med en forholdsvis sterk innstramning dersom en skal unngå voksende pensjonsutgifter i forhold til landets samlede verdiskapning. Analysen viser også at det ved overgang til et mer inntektsavhengig system kan være en konflikt mellom ønsket om å stimulere til økt arbeidstilbud og hensynet til fordelingseffektene.