Bør forventet levealder beregnes for små befolkninger?

Abstract

Det er store geografiske forskjeller i dødeligheten i Norge. For eksempel har finnmarkinger lenge hatt en forventet levealder ved fødselen som er omtrent tre år lavere enn personer fra Sogn og Fjordane. Det er stor interesse for tall for levealderen for geografiske områder mindre enn fylker, slik som kommuner og bydeler. Ved å beregne konfidensintervaller på kommunenivå, viser det seg imidlertid at folketallet i de aller fleste norske kommuner er så lavt at estimatene for forventet levealder blir svært usikre, og derfor i liten grad kan gi oss nyttig informasjon om levekårsforskjeller mellom kommunene. I små befolkninger kan tilfeldige utslag, i noen tilfeller bare ett dødsfall i løpet av et år, endre levealdersestimatene betraktelig. Forventet levealder ved fødselen, eller forventet gjenstående levetid, er en svært nyttig og mye brukt indikator for å fange opp sosiale og helsemessige forhold for en befolkning. Statistisk sentralbyrå beregner hvert år forventet levealder på landsbasis, og hvert femte år på fylkesnivå. Forventet levealder ved fødsel sier noe om hvor lenge en nyfødt person kan forvente å leve under gjeldende dødelighetsforhold. -- Konklusjon Det hefter stor usikkerhet ved estimater for forventet levealder i områder med lavt folketall. Små endringer i antall dødsfall, særlig for de yngste, kan gi store utslag på forventet levealder, uten at de generelle levekårene i området har endret seg. For mange kommuner vil det derfor gi liten mening å estimere forventet levealder, og for å bruke levealderen til å trekke konklusjoner om levekårsforskjeller i forhold til andre kommuner. Oslos bydeler har imidlertid nok innbyggere til at forventet levealder kan beregnes for femårsperioder med rimelig stor grad av sikkerhet.