Hvordan kan Norge nå sitt mål for fornybar energi for 2020?
Original version
Økonomiske analyser, Årg. 30, nr. 6 (2011), 45-55Abstract
Regjeringen sendte et utkast til EØS-direktiv om fornybar energi til EU i juli 2011, der det ble lagt fram et mål
på 67,5 prosent andel fornybar energi for Norge i 2020. Det tilsier en økning på 7,6 prosentenheter sammenlignet
med andelen i 2005. Ett av de viktigste virkemidlene for å nå det overordnede målet, antas å være det
felles sertifikatmarkedet med Sverige som innføres fra nyttår 2012. Om dette er tilstrekkelig for å nå målet,
avhenger blant annet av hvordan energiforbruket vil utvikle seg fremover, som igjen har sammenheng med
utviklingen av den økonomiske situasjonen i Europa og ellers. I denne artikkelen er det drøftet hvordan fornybarandelen
kan utvikle seg, forutsatt at det etableres et felles
norsk-svensk sertifikatmarked for grønn kraft fra 1.
januar 2012. Det er utviklet en modell basert på fornybardirektivets
metode for å beregne fornybarandelen,
og antagelser om hvordan forbruk, kraftproduksjon,
og andre variable som inngår i beregningene vil utvikle
seg. I fremskrivningene har vi tatt utgangspunkt i en
referansebane der det antas at energiforbruket i transport,
tjenesteytende næringer og husholdninger øker
omtrent like mye som det har gjort de siste 10-årene,
og at energiforbruket i industrien øker så mye at det i
2020 kommer opp på samme nivå som før finanskrisen
i 2009. Det forutsettes også at sammensetningen av
ulike energivarer i forbruket ikke endres. Det er antatt
at produksjonen av fornybar kraft frem mot 2020 stiger
like mye som vedtatt i sertifikatordningen med Sverige,
det vil si 13,2 TWh. Dette fordeles omtrent likt på vannog
vindkraft. Gitt disse forutsetningene vil fornybarandelen
stige til rundt 66,6 prosent i 2020. I et annet
scenario der energiforbruket i industrien i stedet faller
prosentvis like mye som det har gjort i perioden 1990-
2008, vil beregnet fornybarandel komme opp i 68,7
prosent i 2020. Det innebærer samtidig en nettoeksport
av strøm på rundt 19 TWh i 2020.
Hvis EUs energieffektiviseringsdirektiv innføres i Norge
vil det trolig kreve at det totale energiforbruket skal
gå ned i forhold til nivået i 2010.