Hvordan går det med barn som har lite kontakt med den ene forelderen? En litteraturgjennomgang av norsk og utenlandsk forskning

Abstract

Denne rapporten gir en oversikt over hovedfunn i norsk og utenlandsk litteratur om mulige konsekvenser for barn av å ha lite kontakt med den ene forelderen, herunder hvordan det går med barn som opplever foreldres samlivsbrudd. Forskere på feltet har sett på utfall for barn på en lang rekke områder. Blant de mest studerte utfallene er barnets grad av psykologisk tilpasning, sosioøkonomiske forhold som utdanningsnivå, arbeidsledighet og inntekt, skoleprestasjoner, demografiske forhold som inngåelse og oppløsning av eget samliv, når man flytter hjemmefra og når man får egne barn, samt kriminalitet. Studier på feltet er basert på tverrsnittsundersøkelser med datainnsamling gjennom intervju eller spørreskjema, longitudinelle spørreundersøkelser der individer følges over tid, eller på sammenkobling av administrative registre. Videre finnes det en del kvalitative studier på feltet, der man gjennomfører dybdeintervjuer med et mindre antall intervjupersoner. Mye av forskningen på feltet er foretatt i USA, men det finnes også en rakst voksende litteratur i Norge. Det finnes relativt lite forskning om barn som har lite kontakt med den ene forelderen. Det som er gjort på feltet, tyder imidlertid på at det ikke er mengden samvær mellom barn og samværsforeldre i seg selv som er avgjørende, men kvaliteten på, og innholdet i, samværet. Nære følelsesmessige bånd og omsorgsfull grensesetting fra samværsforelderens side er viktigere enn mengden kontakt. Et visst minimum av kontakt må imidlertid være en forutsetning for å kunne opprettholde en slik relasjon. Kvalitative studier tyder ellers på at selv om de fleste barn som har lite kontakt med den ene forelderen, utrykker sorg og savn, kan de takle dette på en god måte dersom de får støtte fra en sterk og trygg mor og fra omgivelsene ellers. Det er også viktig at de får forklart hvorfor relasjonen til far er som den er.