Value added-indikatorer. Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering

Abstract

I de fleste OECD-land har det i de senere år blitt lagt mer vekt på resultatkvalitet i skolen og tilhørende dokumentasjon. Verdien av dette avhenger imidlertid kritisk av at de måleinstrumentene man benytter gir pålitelige anslag på forskjeller i kvalitet mellom skoler. Det er etter hvert allment anerkjent at ukorrigerte resultatgjennomsnitt på skolenivå kan være sterkt påvirket av faktorer som er utenfor skolens egen kontroll. Selv om slike resultatmål gir verdifull informasjon om elevenes kunnskapsnivå og prestasjoner, kan de gi et ufullstendig og misvisende bilde av skolekvalitet og hva som er skolens bidrag til resultatene. Mange studier har etter hvert vist at elevsammensetning og tilfeldig variasjon er viktige bidragsytere til resultatforskjeller mellom skoler. Resultatmål som ikke tar hensyn til disse faktorene, er med stor sikkerhet misvisende som indikatorer på skolekvalitet. Spørsmålet er om man, ved hjelp av ulike datakilder, kan konstruere resultatmål som bedre reflekterer skolens bidrag til elevenes læring enn ukorrigerte skoleprestasjoner. Denne rapporten drøfter og gjengir beregninger av value added-indikatorer for ulike deler av grunnopplæringen. En viktig forutsetning for arbeidet er at innføringen av nasjonale prøver gir tilgjengelige testresultater for de samme enkeltelevene på ulike trinn på en slik måte at resultatene kan ses i sammenheng. Formålet med rapporten har vært å se nærmere på hvordan value added-indikatorer kan beregnes med de data som er tilgjengelig i Norge i dag, og drøfte hvordan de eventuelt kan implementeres innenfor Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS). Resultatene viser gjennomgående at skoler som skårer høyt med hensyn til ujusterte resultater, også tenderer til å skåre høyt når vi ser på value added-indikatorer og skolebidragsindikatorer.