Bør FoU-støtte rettes mot små eller store?

Abstract

Eksterne virkninger er en sentral del av begrunnelsen for offentlig støtte til kommersiell FoU. Innføringen av Skattefunn-ordningen i 2002 medførte en kraftig dreining av den offentlige støtten og sterk vekst i støtten til de aller minste foretakene. Dette reiser spørsmål om graden av eksternaliteter fra FoU i små foretak. I denne rapporten studerer vi hva som kjennetegner FoU-prosjekter med potensial for store eksterne virkninger og hvordan foretaksstørrelse virker inn på sannsynligheten for å få offentlig støtte, alt annet likt. Med utgangspunkt i prosjektevalueringsdata finner vi at forskningsinnhold og innovasjonsgrad vurderes til å være signifikant lavere i Skattefunn-prosjekter enn i brukerstyrte innovasjonsprosjekter med direktestøtte fra Norges forskningsråd (NFR). Generelt finner vi at forskningsinnholdet i FoU-prosjekter øker med foretakenes humankapital, forskningsintensitet og forskningserfaring samt med prosjektets størrelse og varighet. Disse funnene er konsistente med at den type foretak som mottar tradisjonell prosjektstøtte fra NFR har de mest forskningstunge prosjektene og dermed kan forventes å generere de største kunnskapseksternalitetene. Betinget på FoU-investeringer finner vi imidlertid ingen sammenheng mellom foretaksstørrelse og innovasjonsgrad verken for Skattefunn-prosjekter eller NFR-prosjekter. Data fra innovasjonsundersøkelsene viser dessuten at foretak som mottar støtte fra Skattefunn-ordningen er mer innovative enn foretak med støtte fra andre offentlige ordninger, alt annet likt. Vi finner også at små foretak har høyere sannsynlighet for å frembringe produkter som er nye for markedet enn store foretak. Pekuniære eksternaliteter knyttet til nye produkter kan være like viktige som rene kunnskapseksternaliteter. Man skal derfor ikke undervurdere den samfunnsøkonomiske betydningen av de innovasjonene som de små foretakene frembringer selv om det formelle forskningsinnholdet ikke er særlig avansert