How are educational groups affected by economic shocks and trends?
Report

View/ Open
Date
2011Metadata
Show full item recordCollections
- Rapporter / Reports (SSB) [1728]
Abstract
Since the early 1990s, Statistics Norway has produced model-based projections on
demand and supply of labor by education. The demand and supply side has been
modeled separately, but in a consistent manner so that it has been possible to
compare them. The macroeconomic model MODAG has been the core model on
the demand side. The last projections, stretching to 2030, were published in
Bjørnstad et al. (2010). This report studies consequences of alternative economic
shocks and trends measured as deviations from those projections. ________Bjørnstad m.fl. (2010) framskriver det framtidige behovet for arbeidskraft etter
utdanning i Norge til 2030. Framskrivningen er basert på en konjunkturnøytral
utvikling i sentrale makroøkonomiske variabler. I tillegg bygger den på flere viktige
forutsetninger av mer strukturell karakter i et lengre perspektiv. I denne rapporten ser
vi nærmere på noen av forutsetningene i Bjørnstad m.fl. (2010) og undersøker
konsekvensene for behovet for arbeidskraft etter utdanning av å endre disse.En konjunkturnøytral utviklingsbane er praktisk når målet er å se på økonomiske
utviklingstrekk i et lengre perspektiv. Den faktiske utviklingen er imidlertid preget av
at ulike økonomiske sjokk treffer økonomien med forskjellig styrke hele tiden. Den
delen som omhandler konsekvensen av ulike konjunkturelle sjokk, betrakter et tilbakeslag
i internasjonal økonomi, fall i norske oljeinvesteringer, nedgang i boligprisene
fra et negativt etterspørselskift i boligmarkedet og en styrking av den norske
kronen.Resultatene fra både de sykliske og strukturelle beregningene viser i det store og hele
det samme mønsteret, nemlig at personer med lav utdanning er mest utsatt for å miste
jobben når de økonomiske rammebetingelsene forverres. Lavt utdannede personer er
i større grad sysselsatt i konkurranseutsatt sektor av økonomien og dermed mer
sårbare i en situasjon med fallende sysselsetting. Følgelig er personer med utdanning
under universitets- og høyskolenivå mer utsatt for å bli arbeidsledig i en
nedgangskonjunktur, eller når konkurransevilkårene for privat næringsliv forverres.
Resultatene viser også at personer med lav utdanning har en løsere tilknytning til
arbeidsmarkedet og i større grad vil gå ut av arbeidsstyrken som en respons på
økende arbeidsledighet. Resultatene viser store forskjeller i arbeidstilbudsresponsen
til skiftende arbeidsledighetsnivåer mellom utdanningsgruppene. Dette fenomenet er
i økonomisk litteratur referert til som motløs arbeider-effekten, og bidrar til mindre
forskjeller i ledighetsnivåene enn sysselsettingsnivåene tilsier.