How are educational groups affected by economic shocks and trends?

Abstract

Since the early 1990s, Statistics Norway has produced model-based projections on demand and supply of labor by education. The demand and supply side has been modeled separately, but in a consistent manner so that it has been possible to compare them. The macroeconomic model MODAG has been the core model on the demand side. The last projections, stretching to 2030, were published in Bjørnstad et al. (2010). This report studies consequences of alternative economic shocks and trends measured as deviations from those projections. ________Bjørnstad m.fl. (2010) framskriver det framtidige behovet for arbeidskraft etter utdanning i Norge til 2030. Framskrivningen er basert på en konjunkturnøytral utvikling i sentrale makroøkonomiske variabler. I tillegg bygger den på flere viktige forutsetninger av mer strukturell karakter i et lengre perspektiv. I denne rapporten ser vi nærmere på noen av forutsetningene i Bjørnstad m.fl. (2010) og undersøker konsekvensene for behovet for arbeidskraft etter utdanning av å endre disse.En konjunkturnøytral utviklingsbane er praktisk når målet er å se på økonomiske utviklingstrekk i et lengre perspektiv. Den faktiske utviklingen er imidlertid preget av at ulike økonomiske sjokk treffer økonomien med forskjellig styrke hele tiden. Den delen som omhandler konsekvensen av ulike konjunkturelle sjokk, betrakter et tilbakeslag i internasjonal økonomi, fall i norske oljeinvesteringer, nedgang i boligprisene fra et negativt etterspørselskift i boligmarkedet og en styrking av den norske kronen.Resultatene fra både de sykliske og strukturelle beregningene viser i det store og hele det samme mønsteret, nemlig at personer med lav utdanning er mest utsatt for å miste jobben når de økonomiske rammebetingelsene forverres. Lavt utdannede personer er i større grad sysselsatt i konkurranseutsatt sektor av økonomien og dermed mer sårbare i en situasjon med fallende sysselsetting. Følgelig er personer med utdanning under universitets- og høyskolenivå mer utsatt for å bli arbeidsledig i en nedgangskonjunktur, eller når konkurransevilkårene for privat næringsliv forverres. Resultatene viser også at personer med lav utdanning har en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet og i større grad vil gå ut av arbeidsstyrken som en respons på økende arbeidsledighet. Resultatene viser store forskjeller i arbeidstilbudsresponsen til skiftende arbeidsledighetsnivåer mellom utdanningsgruppene. Dette fenomenet er i økonomisk litteratur referert til som motløs arbeider-effekten, og bidrar til mindre forskjeller i ledighetsnivåene enn sysselsettingsnivåene tilsier.