Sosial arv - utdanning, yrke og materielle kår

Abstract

I denne rapporten er ulike forhold når det gjelder mulig overføring av holdninger og atferd – såkalt sosial arv – forsøkt belyst. Utgangspunktet for analysene er en levekårsundersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå i 2005, da en rekke spørsmål om sosial bakgrunn ble stilt, i tillegg til generelle spørsmål om levekår. Kartleggingen av sosial bakgrunn har gitt oss muligheten til å se i hvilken grad det er sammenhenger mellom foreldre og barn når det gjelder utdanning, yrke, økonomiske problemer og trygdebruk. Årsaks-/virkningsforholdene kan ha vært komplekse, men funnene indikerer større eller mindre grad av sammenhenger. Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå, regnet i antall år, og barnas utdanningsnivå. Dess høyere utdanning far eller mor har, dess høyere utdanning har barna. Effekten på barnas utdanningsnivå er enda større når begge foreldrene har høy utdanning sammenlignet med når de har lav utdanning. Mors utdanning har noe større effekt på barnas utdanningsnivå enn fars utdanningsnivå. Når den ene eller begge foreldrene har mer enn obligatorisk utdanning, er det en svært liten andel som bare har obligatorisk utdanning. Beregninger med multivariat analysemetode viser at når begge foreldrene har minst videregående skole eller gymnas, er det bare 2 prosent eller mindre av de som er 50 år som bare har obligatorisk utdanning - når derimot begge foreldrene kun har obligatorisk utdanning eller mindre, er andelen over 15 prosent. Blant de yngre er andelen med kun obligatorisk utdanning som høyeste utdanning en god del lavere, men deres utdanning følger det samme mønsteret når vi sammenholder med foreldrenes utdanning - utdanningsnivået generelt har økt over tid. Kjønn gir ingen signifikante utslag. Barn av fedre som har yrke innen yrkeskategoriene ”Administrative ledere og politikere”, ”Akademiske yrker” og ”Yrker med kortere høyskole- og universitetsutdannelse og teknikere” rekrutteres i relativt stor grad til de samme yrkene. Dette gjelder også for håndverkere og prosess- og maskinoperatører, og det er i størst grad menn som rekrutteres til disse yrkene. Barn av mødre som arbeidet innenfor kontorog kundeserviceyrker, salgs- service- og omsorgsyrker ble i relativt stor grad rekruttert til de samme yrkene – dette gjelder i stor grad kvinner. Det er relativt få som arbeider i yrkeskategorien ”Yrker uten krav til utdanning”, og dette dreier seg i relativt stor grad om kvinner som følger i mors fotspor når det gjelder yrkesvalg. Det synes å være en klar sammenheng at barn som bodde i husholdninger der det var økonomiske problemer under oppveksten også i stor grad har vanskeligheter med økonomien når de er voksne. Både når det gjelder å ha råd til et utvalg varige forbruksgoder, medisinske tjenester og tannbehandling, ferie, kjøtt-/fiskemåltider og å holde boligen passe varm, var det en høyere andel som av økonomiske grunner ga avkall på disse godene når de hadde opplevd økonomiske problemer under oppveksten, sammenlignet med de som ikke opplevde slike problemer. Det samme gjelder evnen til å betale regelmessige utgifter som husleie, renter og avdrag på boliglån og andre lån, strøm og kommunale avgifter. Da er det kontrollert for andre bakgrunnsvariable – den viktigste er inntekt per husholdningsmedlem. Det er også en klar tetendens til ikke i samme grad å klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner når man hadde opplevd økonomiske problemer under oppveksten, sammenlignet med når man sjelden eller aldri hadde opplevd slike problemer. Imidlertid er det i hele tatt en relativt stor andel som sier at de ikke uten videre klarer å betale en slik utgift uten hjelp. Da er det også kontrollert for beholdningen av oppsparte midler. Materialet tyder på at barna arver foreldrenes tilpasninger – større eller mindre grad av problemer – når det gjelder økonomien. Om lag 8 prosent av respondentene oppga at de hadde mottatt uføretrygd i én eller flere måneder i løpet av det året de ble intervjuet. Vi fant en klar sammenheng mellom dette og at den ene eller begge foreldrene hadde mottatt ”annen pensjon”, det vil si annet enn alderspensjon under respondentens oppvekst.