dc.description.abstract | I denne rapporten er ulike forhold når det gjelder mulig overføring av holdninger
og atferd – såkalt sosial arv – forsøkt belyst. Utgangspunktet for analysene er en
levekårsundersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå i 2005, da en rekke spørsmål
om sosial bakgrunn ble stilt, i tillegg til generelle spørsmål om levekår. Kartleggingen
av sosial bakgrunn har gitt oss muligheten til å se i hvilken grad det er
sammenhenger mellom foreldre og barn når det gjelder utdanning, yrke, økonomiske
problemer og trygdebruk. Årsaks-/virkningsforholdene kan ha vært
komplekse, men funnene indikerer større eller mindre grad av sammenhenger.
Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå, regnet i antall år,
og barnas utdanningsnivå. Dess høyere utdanning far eller mor har, dess høyere
utdanning har barna. Effekten på barnas utdanningsnivå er enda større når begge
foreldrene har høy utdanning sammenlignet med når de har lav utdanning. Mors
utdanning har noe større effekt på barnas utdanningsnivå enn fars utdanningsnivå.
Når den ene eller begge foreldrene har mer enn obligatorisk utdanning, er det en
svært liten andel som bare har obligatorisk utdanning. Beregninger med multivariat
analysemetode viser at når begge foreldrene har minst videregående skole eller
gymnas, er det bare 2 prosent eller mindre av de som er 50 år som bare har obligatorisk
utdanning - når derimot begge foreldrene kun har obligatorisk utdanning
eller mindre, er andelen over 15 prosent. Blant de yngre er andelen med kun obligatorisk
utdanning som høyeste utdanning en god del lavere, men deres utdanning
følger det samme mønsteret når vi sammenholder med foreldrenes utdanning - utdanningsnivået generelt har økt over tid. Kjønn gir ingen signifikante utslag.
Barn av fedre som har yrke innen yrkeskategoriene ”Administrative ledere og
politikere”, ”Akademiske yrker” og ”Yrker med kortere høyskole- og universitetsutdannelse
og teknikere” rekrutteres i relativt stor grad til de samme yrkene. Dette
gjelder også for håndverkere og prosess- og maskinoperatører, og det er i størst grad
menn som rekrutteres til disse yrkene. Barn av mødre som arbeidet innenfor kontorog
kundeserviceyrker, salgs- service- og omsorgsyrker ble i relativt stor grad
rekruttert til de samme yrkene – dette gjelder i stor grad kvinner. Det er relativt få
som arbeider i yrkeskategorien ”Yrker uten krav til utdanning”, og dette dreier seg i
relativt stor grad om kvinner som følger i mors fotspor når det gjelder yrkesvalg.
Det synes å være en klar sammenheng at barn som bodde i husholdninger der det
var økonomiske problemer under oppveksten også i stor grad har vanskeligheter
med økonomien når de er voksne. Både når det gjelder å ha råd til et utvalg varige
forbruksgoder, medisinske tjenester og tannbehandling, ferie, kjøtt-/fiskemåltider
og å holde boligen passe varm, var det en høyere andel som av økonomiske
grunner ga avkall på disse godene når de hadde opplevd økonomiske problemer
under oppveksten, sammenlignet med de som ikke opplevde slike problemer. Det
samme gjelder evnen til å betale regelmessige utgifter som husleie, renter og avdrag
på boliglån og andre lån, strøm og kommunale avgifter. Da er det kontrollert
for andre bakgrunnsvariable – den viktigste er inntekt per husholdningsmedlem.
Det er også en klar tetendens til ikke i samme grad å klare en uforutsett utgift på
10 000 kroner når man hadde opplevd økonomiske problemer under oppveksten,
sammenlignet med når man sjelden eller aldri hadde opplevd slike problemer.
Imidlertid er det i hele tatt en relativt stor andel som sier at de ikke uten videre
klarer å betale en slik utgift uten hjelp. Da er det også kontrollert for beholdningen
av oppsparte midler. Materialet tyder på at barna arver foreldrenes tilpasninger –
større eller mindre grad av problemer – når det gjelder økonomien.
Om lag 8 prosent av respondentene oppga at de hadde mottatt uføretrygd i én eller
flere måneder i løpet av det året de ble intervjuet. Vi fant en klar sammenheng
mellom dette og at den ene eller begge foreldrene hadde mottatt ”annen pensjon”,
det vil si annet enn alderspensjon under respondentens oppvekst. | no_NO |