Internasjonal sammenligning av sykefravær. Er Arbeidskraftundersøkelsene egnet som datakilde?
Report
View/ Open
Date
2012Metadata
Show full item recordCollections
- Rapporter / Reports (SSB) [1726]
Abstract
Hovedformålet med rapporten er å analysere om utformingen av Arbeidskraftundersøkelsene
(AKU) er så ulike mellom land at det kan forklare deler eller hele
forskjellen man observerer i sykefraværet. I tillegg ser vi på om det er andre
faktorer som også kan bidra til å forklare de forskjeller i sykefravær som AKU
viser. Det gjelder utformingen av sykepengeordningen og andre intistiusjonelle
ordninger, som for eksempel oppsigelsesvern.
I mangel av internasjonale sammenlignbare spesialstatistikker om sykefravær blir
AKU ofte brukt. Man ser da på andelen sysselsatte personer som var helt fraværende
fra arbeid på grunn av egen sykdom i referanseuken. Norge kommer da ut
med de høyeste tallene.
Rapporten er ment som en støtte til forskere som ønsker å benytte AKU-data for å
sammenligne sykefravær mellom land. Ved siden av at den drøfter problemstillinger
rundt jamførbarhet, har den også et kapittel om hvordan man praktisk kan
få tilgang til AKU-tall fra EU-land.
Til spørsmålet om sykefraværet målt ved AKU er jamførbar mellom land, har vi i
hovedsak jamført Norge med Sverige, Danmark og Finland. Sykefraværet i 2009,
målt ved AKU, var 4 prosent i Norge, 2,3 prosent i Sverige, 1,9 prosent i Danmark
og 2,6 prosent i Finland.
Hovedkonklusjonen er at måten man måler sykefravær på i AKU, synes å være
sammenlignbar mellom de landene vi har sett på. Dette gjelder den tekniske
utformingen av undersøkelsen. AKU gir også et bredt sett av data om personene og
deres arbeidsforhold, men har mindre informasjon om sykefraværet som sådan. Det
gjelder diagnose, og om det er egen- eller legemeldt, og i en del land spør man
heller ikke etter varighet. ----- Abstract
The main purpose of this report is to analyse whether the design of the Labour
Force Survey (LFS) varies between countries to the extent that it can partly or fully
explain the differences observed in sickness absence rates. The report also
examines whether other factors can help explain the deviances in sickness absence
observed across the LFSs, such as differences in sickness pay schemes and other
institutional arrangements, e.g. dismissal protection.
Due to the lack of international comparable statistics on sickness absence, the LFS
is often used. The sickness absence figures are based on the share of employed
persons who were absent from work due to own illness during the entire reference
week. Among the countries we have looked at, Norway has the highest share.
The report is intended as an aid for researchers who want to use LFS data to
compare sickness absence between countries. Besides discussing the issue of
comparability, the report also includes a chapter on how to obtain LFS figures from
other EU countries.
In order to examine the question of whether the sickness absence rate as measured
in the LFS is comparable between countries, we have mainly compared Norway to
Sweden, Denmark and Finland. The sickness absence rate in 2009 was 4.0 per cent
in Norway, 2.3 in Sweden, 1.9 in Denmark and 2.6 in Finland.
Description
Rapporten er ment som en støtte til forskere som ønsker å benytte AKU-data for å sammenligne sykefravær mellom land. Ved siden av at den drøfter problemstillinger rundt jamførbarhet, har rapporten også et kapittel om hvordan man praktisk kan få tilgang til AKU-tall fra EU-land.