Innvandreres bo- og flyttemønstre i Oslo rundt årtusenskiftet
Report
View/ Open
Date
2006Metadata
Show full item recordCollections
- Rapporter / Reports (SSB) [1689]
Abstract
Rapporten analyserer vestlige og ikke-vestlige innvandreres og nordmenns flyttebevegelser mellom grunnkretser og
bydelsgrupper i Oslo i femårsperioden 1998 til 2003 (per 1.1.). Veksten eller tilbakegangen i tallet på personer blir
forklart som et resultat av utviklingen i de tre demografiske komponentene flytteoverskudd/-underskudd vis-à-vis
resten av Norge, flytteoverskudd/-underskudd vis-à-vis utlandet og balansen mellom antall fødte og døde. I årene
1998-2003 vokste antall ikke-vestlige og vestlige innvandrere med henholdsvis 35 og 9 prosent, mens antall personer
uten innvandrerbakgrunn gikk tilbake med 1,6 prosent. Veksten i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen skrev seg
fra økning i alle tre demografiske komponenter, mens tilbakegangen i antall nordmenn kom som resultat av
tilbakegang i de samme tre komponentene.
Ved krysstabulering av opplysningene om bostedet i 1998 og 2003 kan vi avgjøre hvem som har flyttet mellom hvilke
bydelsgrupper og hvem som har bodd fast i den samme grunnkretsen i femårsperioden. Personer uten
innvandrerbakgrunn er minst tilbøyelige til å flytte, mens de vestlige innvandrerne har flyttet mest. En sterk tendens
til utflytting fra indre øst til drabantbyene i ytre øst førte til at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i indre øst - til
forskjell fra tidligere år - nesten ikke økte i årene 1998-2003. Økningen har i stedet skutt fart i de gamle og nye
drabantbyene i ytre øst/sør. Nedgangen i antall nordmenn i den aktuelle perioden har funnet sted i de samme
drabantbyområdene. Nedgangen skyldes ikke flytting innen byen, men netto utflytting til resten av Norge og til
utlandet. Ved å sammenlikne ressurssituasjonen - i form av inntekt, andel sysselsatte osv. - til personene som flyttet fra indre
øst til drabantbyene, med ressurssituasjonen til personene som ble boende i indre øst i femårsperioden, kan vi ta
stilling til om det er de økonomisk svakeste som har flyttet til drabantbyene eller til nabokommuner. Ifølge en utbredt
oppfatning har stigende boligpriser i indre øst tvunget de økonomisk svakeste til å flytte. Empiri framlagt i rapporten
synes ikke å støtte denne oppfatningen. En alternativ forklaring på utflyttingen er at leietakere eller eiere av mindre
boliger i indre øst har vært tjent med å etablere seg i ytre øst i (større) eierboliger, såfremt de har hatt det nødvendige
inntektsgrunnlaget til det.