Innsattes levekår 2014. Før, under og etter soning
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3001273Utgivelsesdato
2015-10Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1689]
Sammendrag
Rapporten om innsattes levekår baserer seg på en intervjuundersøkelse som ble
gjennomført i norske fengsler høsten 2014. Rapporten beskriver livet til de innsatte
før soning, og i noen grad livet under soningen og planene etter løslatelse. For å
sammenlikne de innsatte med den øvrige befolkningen ble det brukt referansegrupper, som hadde like demografiske kjennetegn, fra SSBs levekårsundersøkelser.
Flesteparten av innsatte er menn og flertallet er under 40 år. Syv av ti personer i
undersøkelsen var ikke innvandrere. Personer med utvisningsvedtak og
varetektsfengslede var ekskludert fra utvalget. Andelen innvandrere i den totale
fengselspopulasjonen kan derfor være noe høyere. De innsatte hadde i større grad
enn referansegruppen vært aleneboende og i mindre grad bodd i parforhold med
barn før innsettelsen. Andelen som var skilt eller separert var også høyere enn i
sammenliknbare grupper. 46 prosent sonet sin første dom og 54 prosent hadde
sonet fengselsdommer tidligere.
Mange innsatte hadde hatt en vanskelig oppvekst. 32 prosent hadde lite penger
sammenliknet med andre eller var blant de fattigste i nabolaget. En høy andel har
hatt negative opplevelser i barndommen. For eksempel har 40 prosent opplevd å bli
mishandlet i oppveksten, 38 prosent bodde med noen som hadde alkohol- eller
narkotikaproblemer i oppveksten og 41 prosent har opplevd at noen i familien satt i
fengsel. Innsatte som har sonet tidligere dommer og yngre innsatte hadde
gjennomgående vært utsatt for flere av disse negative opplevelsene i oppveksten
enn andre innsatte.
Levekårene til de innsatte før soning er gjennomgående dårligere enn i sammenliknbare grupper av den øvrige befolkningen. 68 prosent bodde i en bolig de eide
eller leide, mot 98 prosent av referansegruppen. Utdanningsnivå og yrkesaktivitet
er også klart lavere enn blant andre det er naturlig å sammenlikne dem med. 66
prosent har ungdomsskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning, og kun 36
prosent var i arbeid ved innsettelse. I referansegruppen er andelene henholdsvis 24
og 82 prosent. Andelen med økonomiske problemer var også høyere blant de
innsatte.
En større andel av innsatte enn i referansegruppen vurderer helsen sin som dårlig,
og det er mer vanlig å ha diverse symptomer på fysiske og psykiske lidelser. En av
fem innsatte vurderer helsen sin som dårlig eller svært dårlig, og et flertall har en
varig sykdom eller lidelse. Alle helseindikatorene er klart dårligere for de eldre enn
yngre innsatte. En stor andel har også flere indikatorer på psykiske lidelser.
Andelen som har blitt utsatt for vold og trusler før innsettelse er klart høyere enn
blant dem vi sammenlikner med. Et flertall av innsatte hadde brukt narkotika i året
før de ble innsatt. Dette er høyere enn i referansegruppen, og forskjellen er særlig
tydelig i andelen som har brukt tunge stoffer. Det er en mindre klar forskjell i
andelen som drikker alkohol, men det er mer vanlig blant innsatte å drikke seg
beruset ofte.
Flesteparten av innsatte har venner eller familie de kan snakke med eller som kan
hjelpe ved problemer, men andelen uten slike nære kontakter er høyere enn i
referansegruppen. Omtrent fire av ti mangler noen de kan snakke med i fengselet, og
en like stor andel har ikke hatt besøk de siste tre månedene. De innsatte utviser også
mindre tillit til at andre er til å stole på og at folk flest vil behandle dem rimlig.
Alt i alt finner vi at det store flertallet av innsatte har levekårsproblemer på ett eller
flere områder. Den største andelen med flere levekårsproblemer finner vi blant
innsatte under 40 år, innsatte på korte dommer og innsatte som har sonet tidligere
dommer. 18 prosent av innsatte tror at mulighetene for at de ikke begår nye
lovbrudd etter løslatelsen er ganske små eller små.