Innsattes levekår 2014. Før, under og etter soning

Abstract

Rapporten om innsattes levekår baserer seg på en intervjuundersøkelse som ble gjennomført i norske fengsler høsten 2014. Rapporten beskriver livet til de innsatte før soning, og i noen grad livet under soningen og planene etter løslatelse. For å sammenlikne de innsatte med den øvrige befolkningen ble det brukt referansegrupper, som hadde like demografiske kjennetegn, fra SSBs levekårsundersøkelser.

Flesteparten av innsatte er menn og flertallet er under 40 år. Syv av ti personer i undersøkelsen var ikke innvandrere. Personer med utvisningsvedtak og varetektsfengslede var ekskludert fra utvalget. Andelen innvandrere i den totale fengselspopulasjonen kan derfor være noe høyere. De innsatte hadde i større grad enn referansegruppen vært aleneboende og i mindre grad bodd i parforhold med barn før innsettelsen. Andelen som var skilt eller separert var også høyere enn i sammenliknbare grupper. 46 prosent sonet sin første dom og 54 prosent hadde sonet fengselsdommer tidligere.

Mange innsatte hadde hatt en vanskelig oppvekst. 32 prosent hadde lite penger sammenliknet med andre eller var blant de fattigste i nabolaget. En høy andel har hatt negative opplevelser i barndommen. For eksempel har 40 prosent opplevd å bli mishandlet i oppveksten, 38 prosent bodde med noen som hadde alkohol- eller narkotikaproblemer i oppveksten og 41 prosent har opplevd at noen i familien satt i fengsel. Innsatte som har sonet tidligere dommer og yngre innsatte hadde gjennomgående vært utsatt for flere av disse negative opplevelsene i oppveksten enn andre innsatte.

Levekårene til de innsatte før soning er gjennomgående dårligere enn i sammenliknbare grupper av den øvrige befolkningen. 68 prosent bodde i en bolig de eide eller leide, mot 98 prosent av referansegruppen. Utdanningsnivå og yrkesaktivitet er også klart lavere enn blant andre det er naturlig å sammenlikne dem med. 66 prosent har ungdomsskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning, og kun 36 prosent var i arbeid ved innsettelse. I referansegruppen er andelene henholdsvis 24 og 82 prosent. Andelen med økonomiske problemer var også høyere blant de innsatte.

En større andel av innsatte enn i referansegruppen vurderer helsen sin som dårlig, og det er mer vanlig å ha diverse symptomer på fysiske og psykiske lidelser. En av fem innsatte vurderer helsen sin som dårlig eller svært dårlig, og et flertall har en varig sykdom eller lidelse. Alle helseindikatorene er klart dårligere for de eldre enn yngre innsatte. En stor andel har også flere indikatorer på psykiske lidelser. Andelen som har blitt utsatt for vold og trusler før innsettelse er klart høyere enn blant dem vi sammenlikner med. Et flertall av innsatte hadde brukt narkotika i året før de ble innsatt. Dette er høyere enn i referansegruppen, og forskjellen er særlig tydelig i andelen som har brukt tunge stoffer. Det er en mindre klar forskjell i andelen som drikker alkohol, men det er mer vanlig blant innsatte å drikke seg beruset ofte.

Flesteparten av innsatte har venner eller familie de kan snakke med eller som kan hjelpe ved problemer, men andelen uten slike nære kontakter er høyere enn i referansegruppen. Omtrent fire av ti mangler noen de kan snakke med i fengselet, og en like stor andel har ikke hatt besøk de siste tre månedene. De innsatte utviser også mindre tillit til at andre er til å stole på og at folk flest vil behandle dem rimlig. Alt i alt finner vi at det store flertallet av innsatte har levekårsproblemer på ett eller flere områder. Den største andelen med flere levekårsproblemer finner vi blant innsatte under 40 år, innsatte på korte dommer og innsatte som har sonet tidligere dommer. 18 prosent av innsatte tror at mulighetene for at de ikke begår nye lovbrudd etter løslatelsen er ganske små eller små.