Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Basert på endelige nasjonalregnskapstall for 2019

Abstract

I denne rapporten har vi beregnet hva petroleumsnæringens kjøp av varer og tjenester leder til av direkte leveranser fra ulike næringer i norsk økonomi, samt indirekte leveranser fra innenlandske underleverandører. Vi skiller mellom varer og tjenester til investeringer og til løpende drift (produktinnsats) i petroleumsnæringen. Vi har benyttet en statisk kryssløpsmodell som bruker tall fra produktkryssløpet i nasjonalregnskapet til å beregne hvilke andeler av de samlete leveransene til petroleumsnæringen som andre innenlandske næringer enn de som leverer direkte til petroleumsnæringen står for. Videre har vi beregnet andelen av verdiskapingen i hver enkelt leverandørnæring samt antall sysselsatte som kan knyttes til leveransene til petroleumsnæringen. Petroleumsnæringens ressursbruk i form av investeringer, produktinnsats og lønnskostnader utgjorde 9,0 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2019. Men en del av investeringene og produktinnsatsen leveres direkte fra utlandet. I tillegg vil norske leverandører eller deres underleverandører benytte importert produktinnsats. Når vi tar hensyn til disse «importlekkasjene» vil betydningen av petroleumsnæringens ressursbruk reduseres. I 2019 ble 20,0 prosent av investeringene i petroleumsnæringen dekket ved direkte import, mens innenlandske bedrifter leverte resten. Denne opprinnelige leveransen til petroleumsnæringen medførte en rekursiv kjede av indirekte leveranser fra import og innenlandske underleverandører. Av disse ringvirkningene er det leveransene fra innenlandske leverandører og underleverandører som er av interesse, og da verdiskapingen – bruttoproduktet – i hvert leverandørledd samt sysselsetting denne verdiskapningen gir opphav til. Importen fra underleverandørene utgjør 22,4 prosent av investeringene i petroleumsnæringen, slik at den samlede importandelen (direkte og indirekte) er på 42,4 prosent. Basert på kryssløpsberegninger kan vi si at det i 2019 var om lag 163 600 sysselsatte personer som kan knyttes til norsk petroleumsutvinning. Av disse var et mindretall sysselsatte i petroleumsnæringen, mens et flertall var sysselsatt i andre næringer som leverte varer og tjenester til petroleumsnæringen enten direkte eller indirekte. For hver leverende næring er petroleumsrelatert sysselsetting forutsatt å være proporsjonal med den andelen av næringens bruttoprodukt som ble levert til petroleumsnæringen. Sysselsettingen knyttet til petroleumsnæringen utgjorde 5,8 prosent av samlet sysselsetting i 2019. Et fall i investeringer kombinert med en antatt økning i produktinnsats fra 2019 til 2020 gir en svak nedgang av antall sysselsatte knyttet til denne næringen til 163 000 personer i 2020. Vår studie analyserer effektene av endringer i etterspørselen fra petroleumsnæringen ved å identifisere hvilke næringer som står for leveransene til petroleumsnæringen. Det er ikke det samme som virkningen av petroleumsnæringen på norsk økonomi. Ringvirkninger fra husholdningenes og myndighetenes merinntekter fra petroleumsaktiviteten, samt de makroøkonomiske effekter av disse ringvirkningene, er ikke analysert her. Effekter knyttet til aktiviteten i leverandørnæringene på arbeidsmarkedet og på prisdannelsen er heller ikke omfattet av analysen. Uten etterspørselen fra petroleumsnæringen ville leverandørnæringene i noen grad kunnet vri seg mot andre markeder.