Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Basert på endelige nasjonalregnskapstall for 2019
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3040201Utgivelsesdato
2021-11Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1704]
Sammendrag
I denne rapporten har vi beregnet hva petroleumsnæringens kjøp av varer og tjenester leder til av
direkte leveranser fra ulike næringer i norsk økonomi, samt indirekte leveranser fra innenlandske
underleverandører. Vi skiller mellom varer og tjenester til investeringer og til løpende drift
(produktinnsats) i petroleumsnæringen.
Vi har benyttet en statisk kryssløpsmodell som bruker tall fra produktkryssløpet i
nasjonalregnskapet til å beregne hvilke andeler av de samlete leveransene til petroleumsnæringen
som andre innenlandske næringer enn de som leverer direkte til petroleumsnæringen står for.
Videre har vi beregnet andelen av verdiskapingen i hver enkelt leverandørnæring samt antall
sysselsatte som kan knyttes til leveransene til petroleumsnæringen.
Petroleumsnæringens ressursbruk i form av investeringer, produktinnsats og lønnskostnader
utgjorde 9,0 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2019. Men en del av investeringene og
produktinnsatsen leveres direkte fra utlandet. I tillegg vil norske leverandører eller deres
underleverandører benytte importert produktinnsats. Når vi tar hensyn til disse «importlekkasjene»
vil betydningen av petroleumsnæringens ressursbruk reduseres.
I 2019 ble 20,0 prosent av investeringene i petroleumsnæringen dekket ved direkte import, mens
innenlandske bedrifter leverte resten. Denne opprinnelige leveransen til petroleumsnæringen
medførte en rekursiv kjede av indirekte leveranser fra import og innenlandske underleverandører.
Av disse ringvirkningene er det leveransene fra innenlandske leverandører og underleverandører
som er av interesse, og da verdiskapingen – bruttoproduktet – i hvert leverandørledd samt
sysselsetting denne verdiskapningen gir opphav til. Importen fra underleverandørene utgjør 22,4
prosent av investeringene i petroleumsnæringen, slik at den samlede importandelen (direkte og
indirekte) er på 42,4 prosent.
Basert på kryssløpsberegninger kan vi si at det i 2019 var om lag 163 600 sysselsatte personer som
kan knyttes til norsk petroleumsutvinning. Av disse var et mindretall sysselsatte i
petroleumsnæringen, mens et flertall var sysselsatt i andre næringer som leverte varer og tjenester
til petroleumsnæringen enten direkte eller indirekte. For hver leverende næring er
petroleumsrelatert sysselsetting forutsatt å være proporsjonal med den andelen av næringens
bruttoprodukt som ble levert til petroleumsnæringen. Sysselsettingen knyttet til
petroleumsnæringen utgjorde 5,8 prosent av samlet sysselsetting i 2019. Et fall i investeringer
kombinert med en antatt økning i produktinnsats fra 2019 til 2020 gir en svak nedgang av antall
sysselsatte knyttet til denne næringen til 163 000 personer i 2020.
Vår studie analyserer effektene av endringer i etterspørselen fra petroleumsnæringen ved å
identifisere hvilke næringer som står for leveransene til petroleumsnæringen. Det er ikke det
samme som virkningen av petroleumsnæringen på norsk økonomi. Ringvirkninger fra
husholdningenes og myndighetenes merinntekter fra petroleumsaktiviteten, samt de
makroøkonomiske effekter av disse ringvirkningene, er ikke analysert her. Effekter knyttet til
aktiviteten i leverandørnæringene på arbeidsmarkedet og på prisdannelsen er heller ikke omfattet
av analysen. Uten etterspørselen fra petroleumsnæringen ville leverandørnæringene i noen grad
kunnet vri seg mot andre markeder.