Arbeidslivet og smitteverntiltak - hva har skjedd etter 12. mars 2020?
Report
View/ Open
Date
2021-12Metadata
Show full item recordCollections
- Rapporter / Reports (SSB) [1690]
Abstract
Spredningen av korona og påfølgende smitteverntiltak innført av norske myndigheter fra 12. mars
2020, skulle få stor innvirkning på arbeidsmarkedet både for arbeidsgivere og arbeidstakere. I
denne rapporten beskrives mange av konsekvensene smitteverntiltakene hadde i perioden fra de
trådde i kraft, frem til og med mai 2021. Tiltakene, enten de nasjonale eller lokale, er ikke gjort rede
for utover startpunktet i mars.
I all hovedsak finner vi at konsekvensene var umiddelbare og kunne måles i statistikkene våre
allerede fra mars 2020. Av alle områder i norsk arbeidsliv som møtte de største konsekvensene var
det arbeidsplasser som var innrettet mot kontakt mellom mennesker som ble hardest rammet.
Typiske næringer var overnatting og servering, forretningsmessig tjenesteyting og personlig
tjenesteyting, men også deler av transport og lagring ble preget av kravene som var stilt i
regelverket. Mange av personene som hadde jobber i disse næringene var ofte i jobber som krevde
mindre utdanning og det var mange unge som hadde disse jobbene.
I sammenlikningen med statistikk før pandemien har vi sett nøye på hvor annerledes
arbeidsmarkedet var i november 2020 sammenliknet med november årene før. I november 2020
var det blitt langt flere arbeidsledige og noen flere personer hadde begynt å ta ut pensjon, men
tyngdepunktet i endringene var knyttet ledighet. Bevegelsene i arbeidsmarkedet, jobbskifter, endret
også karakter sammenliknet med tidligere år. Særlig i offentlige sektor, offentlig administrasjon,
forsvar, sosialforsikring og helse- og sosialtjenester så var det en større tendens til skifte av jobb
innad i næringene. Det var langt færre Ikke-bosatte, som er personer med kortere opphold i Norge, i
arbeidsmarkedet i november 2020 enn tilsvarende tidspunkt tidligere år. Generelt var det flere
personer som var arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak i november 2020 enn tidligere år.
I rapporten ser vi også på utviklingen måned for måned. Det viktigste hovedtrekket er at etter den
første nedstengingen begynte en betydelig opphenting i løpet av sommeren. Denne positive
utviklingen varte til senhøsten 2020 da trenden igjen snudde fremover mot april 2021 da en
tilsynelatende forbedring synes å tre inn, en tendens nyere statistikk for august 2021 bekrefter. Når
vi følger identiske jobber i perioden november 2019 til mars 2020 og sammenlikner med samme
gruppe fra tidligere år finner vi at disse personene i større utstrekning enn i tidligere år befinner seg
utenfor arbeidslivet, men mange har skiftet jobb. Jobber som var identiske gjennom hele året ble
påvirket ved å få redusert arbeidstid i løpet av 2020 og særlig fra mars 2020 og frem mot
sommeren. Vi drøfter også hvordan beregningen av lønn og lønnsvekst påvirkes av endringene
beskrevet tidligere i rapporten. Et betydelig antall jobber forsvant ut av arbeidslivet fra mars 2020 og
mange av jobbene var lavere lønnet enn gjennomsnittet for alle jobber, noe som bidro til måling av
høy lønnvekst i noen næringer, og også samlet særlig i mai 2020.
Helt til slutt retter vi oppmerksomheten mot spørsmålet: Hvordan ville det gått uten en pandemi?
Dette gjør vi i et forsøk på å illustrere en samlet konsekvens av smitteverntiltakene, som var
betydelige gjennom 2020 og frem til mai 2021.