LÆRERMOD 2020-2040. Tilbud og etterspørsel for fem grupper av lærerutdanninger
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3077605Utgivelsesdato
2023-03Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1690]
Sammendrag
Det framskrives en økning i lærertettheten fram mot 2040. Med lærertetthet menes antall
lærerutdannede årsverk per barn i barnehage og antall lærerutdannede årsverk per elev i skolen.
Både for barnehagelærere, grunnskolelærere, faglærere, yrkesfaglærere, lektorutdannede og de
med praktisk-pedagogisk utdanning i allmenne fag framskrives et såkalt overskudd i 2040. Det er
bare for lærere med praktisk-pedagogisk utdanning innenfor yrkesfag (PPU-Y) at det framskrives et
underskudd, altså en lavere tetthet framover i forhold til i dag.
Et overskudd må ikke tolkes i absolutte termer. Et overskudd betyr en økning i lærertettheten utover
nivået i utgangsåret og må sees oppimot lærermangelen, altså antall årsverk ansatt i lærerstillinger
uten lærerutdanning i startåret for beregningene. Et overskudd betyr med andre ord ikke at vi
utdanner for mange lærere, men at lærermangelen i dag trolig kan reduseres på sikt. Vi belyser
lærermangelen i barnehager, grunnskolen og videregående skole i utgangsåret i kapittel 9. Merk at
statistikk på lærermangel ikke nødvendigvis tar hensyn til det ønskede behovet av lærere, slik som
pedagognormen i barnehager og lærernormen i grunnskolen.
Framskrivningene beror på LÆRERMOD. Modellen ser flere variabler i sammenheng og er mer
nyansert enn et ensidig fokus på antall nye lærerstudenter. Modellen tar utgangspunkt i sysselsatte
lærere, fordelingen av lærerutdannede på sysselsettingsområder (i og utenfor sektoren) og
lærertettheten i de ulike sysselsettingsområdene i utgangsåret. Deretter beregnes
kandidatproduksjonen (som antas konstant i perioden), den framtidige pensjoneringen og
utviklingen i antall barn og elever i barnehage og skole.
LÆRERMOD-framskrivingene viser at det ikke nødvendigvis er et 1:1 forhold mellom en nedgang i
studenttallene og en økning i lærermangelen. Forholdet avhenger av flere variabler. For eksempel
kan studenttallene gå noe ned uten at dette påvirker lærermangelen, så lenge gjennomføringen til
lærerstudentene øker og/eller det blir færre barn og unge. For grunnskolelærere ser vi for eksempel
en nedgang i studenttallene i 2021, men en økning i gjennomføringen basert på tidligere
studentkull. I tillegg stipuleres færre framtidige elever i grunnskolen. Totalt sett framskrives dermed
et overskudd av grunnskolelærere, der overskuddet må tolkes relativt til utgangspunktet. Altså en
forbedring i lærertettheten, sett i forhold til dagens situasjon.
LÆRERMOD besvarer følgende spørsmål: vil en konstant kandidatproduksjon lik nivået i utgangsåret
være bærekraftig på sikt? Et framskrevet overskudd betyr ja – vi kan opprettholde samt trolig
forbedre lærertettheten i de ulike sysselsettingsområdene i årene framover, gitt utviklingen i de
andre variablene i modellen. Lærertettheten kommer dermed mest sannsynlig til å øke framover –
ut over nivået i 2021 - både i barnehager, grunnskolen og videregående skole – foruten for lærere
med PPU-Y. Dette kan igjen bidra til å redusere dagens lærermangel betydelig – og gjør det lettere å
nå de strategiske målene for lærertetthet i barnehage og skole. Kapittel 10 korrigerer det
beregnede overskuddet (som er relativt til utgangsåret) med lærermangelen i utgangsåret.
Resultatene hviler på at kandidatproduksjonen av nye lærere opprettholdes på 2021-nivået i hvert
framskrivingsår, samt at SSBs befolkningsframskrivinger, som det er knyttet usikkerhet til, «treffer».
Produseres det færre lærerkandidater enn antatt reduseres tilbudet. Og blir det flere barn og elever
enn det vi har lagt til grunn, øker etterspørselen. Lavere tilbud og høyere etterspørsel reduserer det
såkalte overskuddet. Vi antar at lærerkandidatene fordeler seg på aktivitetsområdene i og utenfor
sektoren på samme andelsmessige måte som utgangspopulasjonen. Dersom 20 prosent av de med
lærerutdanning ikke jobber som lærere i utgangsåret vil også 20 prosent av kandidatene jobbe
utenfor sektoren i framskrivingsperioden. Vi viser hvordan utgangspopulasjonen til de fem
utdanningsgruppene fordeler seg på ulike sysselsettingsområder i figur 3.1 og tabell 3.3.
Beskrivelse
Prosjektet er finansiert av Kunnskapsdepartementet.