Digitalisering i kommunene. Utviklingen fra 2018 til 2022

Abstract

Hele 99 prosent av kommunene har besvart undersøkelsen «Digitalisering og IKT i offentlig sektor» i 2022. Dette gir oss et solid datagrunnlag for å si noe om digitaliseringsnivået i kommunene. Med utgangspunkt i enkle spørsmål fra undersøkelsen, har vi bygget og følget over tid et sett av indikatorer som gjenspeiler tre hovedtemaer knyttet til digitaliseringsprosessen: digital prioritering, digital kompetanse og digital aktivitet (se Rybalka, Røgeberg og Dyngen, 2019). Indikatorene ble konstruert på en måte som gjenspeilet fordelingen av kommunene rundt median-verdier og sa noe om deres digitaliseringstilstand per 1. kvartal 2018 i forhold til hverandre. Hovedfokuset i denne rapporten ligger på utviklingen i indikatorene som har skjedd fra 1. kvartal i 2018 til 1. kvartal i 2022. I tillegg kartlegger vi i denne rapporten områder hvor det har skjedd størst framgang i de siste årene og hvor en fortsatt har de største utfordringene og potensialet for videreutvikling. Hovedfunn under utvikling i digital prioritering • Relativt flere kommuner har en IKT-/digitaliseringsstrategi i 2022 sammenlignet med 2018 og strategiene har blitt mer omfattende over tid (dvs. at flere områder blir omtalt i strategiene). Det er området «Robotisering» som har fått et betydelig løft i digitaliseringsstrategiene i tillegg til «Bruk av skytjenester» og «Bruk av data fra andre offentlige virksomheter» siden 2018. Områdene «Informasjonssikkerhet» og «Bruk av felles løsninger» er de mest omtalte områder i kommunenes digitaliseringsstrategier i 2022. • De fleste kommunene har et aktivt arbeid med IKT-prosjekter og denne aktiviteten har økt blant de minste kommunene fra 2018 til 2022. IKT-prosjekter blir mer omfattende over tid (dvs. at de skal påvirke flere områder) og det forventes i høyere grad at arbeidsoppgavene til ansatte blir påvirket av IKT-prosjekter. Hovedfunn under endringer i digital kompetanse • Interne medarbeidere brukes i større grad for utføring av de fleste IKT-funksjoner i 2022 enn i 2018. Dette gjelder særlig Prosjektledelse for digitalisering, Utvikling av IKT/-digitaliseringsstrategi og IT-opplæring av interne brukere. Eksterne leverandører brukes derimot i mindre grad for utføring av de fleste IKT-funksjoner bortsett for Sikkerhetstesting og Utvikling av internettløsninger. Vi observerer større bevissthet blant kommunene når det gjelder Sikkerhetstesting og Prosjektledelse for digitalisering. • Kritisk kompetansemangel. I 2022 svarte 5 av 10 kommuner (mot 4 av 10 i 2018) at manglende kompetanse i svært stor eller ganske stor grad hadde vært til hinder for utviklingen av kommunens digitale tjenester. Så det ble en markant økning. • Mange flere kommuner hadde forsøkt å rekruttere ansatte med spesialistkompetanse innen IKT/IT i 2022 sammenlignet med 2018 (5 av 10 i 2022 mot 3 av 10 i 2018). Den største økningen i forsøkene på å rekruttere ansatte med relevant kompetanse er observert blant de minste kommunene. • Økende problemer med rekruttering. Mens 32 prosent av kommunene som hadde forsøkt å rekruttere i 2018 svarte at de opplevde problemer med rekruttering av IKT/IT-spesialister, økte denne andelen til 56 prosent i 2022 og til hele 72 prosent i 2023. Hovedfunn under utvikling i digital aktivitet • Stor fremgang i kommunenes bruk av skytjenester. Hele 95,5 prosent av kommunene har svart at de benytter seg av nettskytjenester i 2022. Det er kontorstøtteverktøy, intern/ekstern kommunikasjon gjennom tale, chat og/eller e-post og virtuelle møterom som er de mest brukte skytjenestene i 2022 (mer enn 90 prosent av kommunene oppga at de benyttet disse). Den største økningen i bruk av skytjenester siden 2018 er observert for områdene kontorstøtteverktøy, driftsplattform, back-up, database, applikasjons- og virtuelle servere (andel kommuner som har svart at de benyttet seg av disse nettskytjenestene økte med hele 30-38 prosentpoeng fra 2018 til 2022). • Stor økning i andel kommuner som digitaliserte mottak av tilbud og evaluering og tildeling av kontrakt. I 2022 var det 7 av 10 mot under 4 av 10 kommuner i 2018 som svarte at mottak av tilbud ble gjennomført helt digitalt. Mens ca. 37 prosent sa at evaluering og tildeling av kontrakt ikke ble gjennomført digitalt i 2018, var det bare ca. 6,5 prosent som svarte det samme i 2022. Mottak av faktura var mest digitalisert mens oppfølging av inngåtte avtaler var fortsatt den minst digitaliserte aktiviteten i 2022 når det gjaldt digitale innkjøp av varer og tjenester. • En mild utvikling i tilbud av kommunenes tjenester som tilbys digitalt. Dette gjelder stort sett noen tjenester som tilbys som komplekse individuelle tjenester som krever innlogging (tilbys av 65 prosent av kommunene i 2022 mot 45 prosent i 2018). I midlertid er kommunene fortsatt mye mer aktive når det gjelder å bruke digitale tjenester enn de er til å tilby slike tjenester. Her er det fortsatt et potensial for videreutvikling.