Sosial mobilitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3087966Utgivelsesdato
2023-08-30Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1689]
Sammendrag
I denne rapporten ser vi på den sosiale mobiliteten blant personer som var i alderen 30 til 40 år i
2019. Fokuset ligger på den såkalte vertikale mobiliteten, det vil si bevegelsen oppover og nedover
sosialt. Vi er særlig interessert i den sosiale mobiliteten til innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre. Hvordan er den sosiale mobiliteten til disse gruppene sammenlignet med øvrig
befolkning i samme aldersgruppe?
Et hovedspørsmål vi stiller i rapporten er om de tydelige forskjellene i utfall med hensyn til inntekt
og utdanning mellom barn av innvandrere og den øvrige befolkningen kan tilskrives ulikheter i sosial
bakgrunn. Sønner og døtre av innvandrere tenderer til å starte lavere enn sønner og døtre i øvrig
befolkning gitt foreldrenes lavere yrkesinntekt og utdanningsnivå. Fra tidligere forskning ser man
også tegn til kjønnsforskjeller og variasjoner med hensyn til landbakgrunn i graden av sosial
mobilitet. Er disse ulikhetene på gruppenivå et resultat av forskjellig utgangspunkt relatert til
alderssammensetning, familiesituasjon eller kjennetegn ved foreldrene? Et annet spørsmål vi
forsøker å besvare er om kjønnsspesifikke trekk ved den sosiale mobiliteten til menn og kvinner
forklarer forskjellene mellom sønner og døtre av innvandrere.
Analysene i rapporten benytter registerdata om individuell yrkesinntekt og utdanningsnivå for å
måle sosial status og den sosiale mobiliteten blant personer født i perioden 1979-1989 da disse
personene var i alderen 30 til 40 år (2019). Vi fokuserer særlig på norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere som har kommet i førskolealder. Vi identifiserer også femten enkeltgrupper
av norskfødte med innvandrerforeldre og tidlig ankomne innvandrere basert på landbakgrunn som
vies ekstra oppmerksomhet i analysene.
Ved å kombinere informasjonen om yrkesinntekt og utdanningsnivå konstruerer vi en nidelt sosial
lagdeling. Vi ser klare forskjeller i den relative risikoen for å befinne seg nederst og øverst i
lagdelingen. Barn av innvandrere (norskfødte med innvandrerforeldre og tidlig ankomne
innvandrere) har generelt sett klart høyere risiko for å være i kategorien med svært lav utdanning og
inntekt sammenlignet med øvrig befolkning. Det er likevel store variasjoner etter landbakgrunn,
hvor grupper som somaliere og indere har langt større relativ risiko for å befinne seg henholdsvis i
«bunnen» og «toppen» sosialt, mens andre grupper er likere den øvrige befolkningen eller har et
mindre entydig mønster. Når vi kontrollerer for ulike trekk ved personen selv, familiesituasjon og
farens inntekt og utdanningsnivå, ser vi at en del av ulikhetene mellom enkeltgrupper svekkes eller
forsvinner. Dette tyder på at sosial bakgrunn har en del å si for ulikhetene i utfall.
Ved en nærmere analyse av den intergenerasjonelle inntektsmobiliteten, målt som endring i
kvintiltilhørighet fra mødre til døtre og fra fedre til sønner, blir forskjeller mellom kjønnene synlige.
Sønner av innvandrere gjør det generelt sett dårligere enn menn i den øvrige befolkningen, også når
vi tar hensyn til hvilken «utgangsposisjon» de starter fra. Også når vi kontrollerer for andre
bakgrunnskjennetegn framstår flere enkeltgrupper, slik som pakistanere, filippinere, kosovere og
særskilt chilenere, som å ha klart lavere oppadgående mobilitet sammenlignet med øvrig
befolkning. Forskjellen mellom døtre av innvandrere og kvinner i den øvrige befolkning er langt
mindre. Noen grupper, slik som vietnamesere, har til og med høyere sosial mobilitet sammenlignet
med kvinner i den øvrige befolkningen når ulike personlige kjennetegn og familiebakgrunn
kontrolleres for.
Det er også kjønnsforskjeller med hensyn til hvordan familiesituasjon, og spesielt det å ha barn,
henger sammen med sosial mobilitet. Mens det å bo med barn svekker den oppadgående
mobiliteten blant kvinner, øker den den blant menn. Dette er muligens et uttrykk for at det å få barn
har ulike konsekvenser for kvinner og menn med hensyn til prioritering av inntektsgivende arbeid.