Sosial mobilitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Abstract

I denne rapporten ser vi på den sosiale mobiliteten blant personer som var i alderen 30 til 40 år i 2019. Fokuset ligger på den såkalte vertikale mobiliteten, det vil si bevegelsen oppover og nedover sosialt. Vi er særlig interessert i den sosiale mobiliteten til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Hvordan er den sosiale mobiliteten til disse gruppene sammenlignet med øvrig befolkning i samme aldersgruppe? Et hovedspørsmål vi stiller i rapporten er om de tydelige forskjellene i utfall med hensyn til inntekt og utdanning mellom barn av innvandrere og den øvrige befolkningen kan tilskrives ulikheter i sosial bakgrunn. Sønner og døtre av innvandrere tenderer til å starte lavere enn sønner og døtre i øvrig befolkning gitt foreldrenes lavere yrkesinntekt og utdanningsnivå. Fra tidligere forskning ser man også tegn til kjønnsforskjeller og variasjoner med hensyn til landbakgrunn i graden av sosial mobilitet. Er disse ulikhetene på gruppenivå et resultat av forskjellig utgangspunkt relatert til alderssammensetning, familiesituasjon eller kjennetegn ved foreldrene? Et annet spørsmål vi forsøker å besvare er om kjønnsspesifikke trekk ved den sosiale mobiliteten til menn og kvinner forklarer forskjellene mellom sønner og døtre av innvandrere. Analysene i rapporten benytter registerdata om individuell yrkesinntekt og utdanningsnivå for å måle sosial status og den sosiale mobiliteten blant personer født i perioden 1979-1989 da disse personene var i alderen 30 til 40 år (2019). Vi fokuserer særlig på norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere som har kommet i førskolealder. Vi identifiserer også femten enkeltgrupper av norskfødte med innvandrerforeldre og tidlig ankomne innvandrere basert på landbakgrunn som vies ekstra oppmerksomhet i analysene. Ved å kombinere informasjonen om yrkesinntekt og utdanningsnivå konstruerer vi en nidelt sosial lagdeling. Vi ser klare forskjeller i den relative risikoen for å befinne seg nederst og øverst i lagdelingen. Barn av innvandrere (norskfødte med innvandrerforeldre og tidlig ankomne innvandrere) har generelt sett klart høyere risiko for å være i kategorien med svært lav utdanning og inntekt sammenlignet med øvrig befolkning. Det er likevel store variasjoner etter landbakgrunn, hvor grupper som somaliere og indere har langt større relativ risiko for å befinne seg henholdsvis i «bunnen» og «toppen» sosialt, mens andre grupper er likere den øvrige befolkningen eller har et mindre entydig mønster. Når vi kontrollerer for ulike trekk ved personen selv, familiesituasjon og farens inntekt og utdanningsnivå, ser vi at en del av ulikhetene mellom enkeltgrupper svekkes eller forsvinner. Dette tyder på at sosial bakgrunn har en del å si for ulikhetene i utfall. Ved en nærmere analyse av den intergenerasjonelle inntektsmobiliteten, målt som endring i kvintiltilhørighet fra mødre til døtre og fra fedre til sønner, blir forskjeller mellom kjønnene synlige. Sønner av innvandrere gjør det generelt sett dårligere enn menn i den øvrige befolkningen, også når vi tar hensyn til hvilken «utgangsposisjon» de starter fra. Også når vi kontrollerer for andre bakgrunnskjennetegn framstår flere enkeltgrupper, slik som pakistanere, filippinere, kosovere og særskilt chilenere, som å ha klart lavere oppadgående mobilitet sammenlignet med øvrig befolkning. Forskjellen mellom døtre av innvandrere og kvinner i den øvrige befolkning er langt mindre. Noen grupper, slik som vietnamesere, har til og med høyere sosial mobilitet sammenlignet med kvinner i den øvrige befolkningen når ulike personlige kjennetegn og familiebakgrunn kontrolleres for. Det er også kjønnsforskjeller med hensyn til hvordan familiesituasjon, og spesielt det å ha barn, henger sammen med sosial mobilitet. Mens det å bo med barn svekker den oppadgående mobiliteten blant kvinner, øker den den blant menn. Dette er muligens et uttrykk for at det å få barn har ulike konsekvenser for kvinner og menn med hensyn til prioritering av inntektsgivende arbeid.