Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremover
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3107327Utgivelsesdato
2014-04Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1689]
Sammendrag
Realistiske vurderinger av fremtidige offentlige utgifter til helse og omsorg (HO)
er et viktig premiss i langsiktige fremskrivninger som tallfester hvordan økningen i
antall eldre i tiårene fremover vil bidra til å svekke offentlige finanser i Norge.
Etterspørselen etter HO-sysselsetting er avgjørende for de fremtidige HO-utgiftene.
Fremskrivninger av etterspørselen etter HO-tjenester er også viktig når man
beslutter kapasiteten i utdanningssystemet for HO-personell. Denne rapporten
fremskriver etterspørselen etter arbeidskraft fra de HO-sektorene som yter individrettede tjenester frem til 2060. I noen tilfeller regner vi enda lengre frem. Vi har
lagt særlig vekt på bemanningsbehovene i pleie- og omsorgssektoren (POsektoren), fordi beregningene delvis er utført som et oppdrag for Helse- og
omsorgsdepartementet som en del av premissgrunnlaget for Stortingsmelding 29
(2012-2013) ”Morgendagens omsorg”.
Fremskrivningene baserer seg på en mye brukt metode: Arbeidsinnsatsen som
trengs for å dekke etterspørselen etter en bestemt HO-tjeneste fra en befolkningsgruppe med felles kjønn og alder, dekomponeres i 1) årsverk per bruker, 2)
brukere per individer i gruppen, og 3) antall individer i gruppen, se kapittel 2 og 3.
Beregningene av kjønnsspesifikke aldersfordelinger for årsverk per bruker og
brukerfrekvenser har prøvd å utnytte all relevant tilgjengelig statistikk, herunder
DRG-poeng der dette har vært mulig og relevant, se kapittel 4.
Kapittel 5 viser at krysskombinasjoner av plausible forutsetninger om demografi,
de eldres helsetilstand, standarden på HO-tjenestene og uformell familieomsorg
genererer et stort variasjonsområde for HO-sysselsettingen når man regner frem til
2060. Veksten tiltar fra 2020 som følge av sterkere vekst i antall 80 år og eldre, og
den blir spesielt sterk i PO-sektoren. Under forutsetning av blant annet nullvekst i
standarden og at familieomsorgen vokser i omtrent samme takt som offentlig
eldreomsorg, vil bemanningsbehovet i HO-sektoren i 2060 være det dobbelte av
dagens HO-sysselsetting. Det samme gjelder HO-sektorens andel av samlet
sysselsetting som i 2010 var nær 11 prosent.
Mer realistisk er lav vekst i familieomsorgen og standardforbedringer når
befolkningen opplever fortsatt realinntektsvekst. I et alternativ hvor den samlede
familieomsorgen forblir på dagens nivå, 1 prosent årlig standardforbedring og
uendret aldersspesifikk helsetilstand, vil mer enn hvert tredje årsverk produsere
HO-tjenester i 2060. Med dagens arbeidstid i HO-sektoren, vil andelen av
sysselsatte personer være enda høyere. Det er ikke opplagt at bedre helse blant
eldre vil dempe veksten i bemanningsbehovet. For det første kan helseforbedringene i seg selv delvis betinge bruk av helsetjenester. For det andre vil helseforbedringene gjennom redusert dødelighet, føre til at stadig flere når en alder hvor
bruken av HO-tjenester uansett vil være relativt høy. For det tredje kan lavere
dødelighet blant 70- og 80-åringer føre til at flere avslutter sitt liv som demente, en
gruppe som krever relativt kostbar omsorg.
Kapittel 6 forklarer og bruker en makroøkonomisk modell til å tallfeste hvordan en
gitt sysselsettingsøkning i den offentlige eldreomsorgen påvirker både offentlige
inntekter og utgifter. En viktig innsikt er at vekst i skattefinansierte HO-årsverk
isolert sett fortrenger produksjon som gir grunnlag for indirekte skatter og skatter
på bedriftsoverskudd. Gitt uendret samlet sysselsetting, bidrar denne effekten med
25 prosentpoeng til den samlede økningen i offentlige nettoutgifter. Denne
tilleggsbelastningen på offentlige finanser synes neglisjert, så langt vi har kunnet
se.
De mest plausible av våre fremskrivninger innebærer en vekst i HO-sektorens
andel av samlet sysselsetting og det samlede skattegrunnlaget som er så sterk at
den vil medføre radikale og gjennomgripende endringer i norsk økonomi. Blant
disse endringene vil det trolig også være tilpasninger som modifiserer de
utviklingstrekkene vi har pekt på. Mulige eksempler på slike tilpasninger er ikke
innarbeidet i denne rapportens beregninger.