Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHolmøy, Erling
dc.contributor.authorKjelvik, Julie
dc.contributor.authorStrøm, Birger
dc.date.accessioned2023-12-13T10:57:25Z
dc.date.available2023-12-13T10:57:25Z
dc.date.issued2014-04
dc.identifier.isbn978-82-537-8912-5
dc.identifier.issn0806-2056
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3107327
dc.description.abstractRealistiske vurderinger av fremtidige offentlige utgifter til helse og omsorg (HO) er et viktig premiss i langsiktige fremskrivninger som tallfester hvordan økningen i antall eldre i tiårene fremover vil bidra til å svekke offentlige finanser i Norge. Etterspørselen etter HO-sysselsetting er avgjørende for de fremtidige HO-utgiftene. Fremskrivninger av etterspørselen etter HO-tjenester er også viktig når man beslutter kapasiteten i utdanningssystemet for HO-personell. Denne rapporten fremskriver etterspørselen etter arbeidskraft fra de HO-sektorene som yter individrettede tjenester frem til 2060. I noen tilfeller regner vi enda lengre frem. Vi har lagt særlig vekt på bemanningsbehovene i pleie- og omsorgssektoren (POsektoren), fordi beregningene delvis er utført som et oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet som en del av premissgrunnlaget for Stortingsmelding 29 (2012-2013) ”Morgendagens omsorg”. Fremskrivningene baserer seg på en mye brukt metode: Arbeidsinnsatsen som trengs for å dekke etterspørselen etter en bestemt HO-tjeneste fra en befolkningsgruppe med felles kjønn og alder, dekomponeres i 1) årsverk per bruker, 2) brukere per individer i gruppen, og 3) antall individer i gruppen, se kapittel 2 og 3. Beregningene av kjønnsspesifikke aldersfordelinger for årsverk per bruker og brukerfrekvenser har prøvd å utnytte all relevant tilgjengelig statistikk, herunder DRG-poeng der dette har vært mulig og relevant, se kapittel 4. Kapittel 5 viser at krysskombinasjoner av plausible forutsetninger om demografi, de eldres helsetilstand, standarden på HO-tjenestene og uformell familieomsorg genererer et stort variasjonsområde for HO-sysselsettingen når man regner frem til 2060. Veksten tiltar fra 2020 som følge av sterkere vekst i antall 80 år og eldre, og den blir spesielt sterk i PO-sektoren. Under forutsetning av blant annet nullvekst i standarden og at familieomsorgen vokser i omtrent samme takt som offentlig eldreomsorg, vil bemanningsbehovet i HO-sektoren i 2060 være det dobbelte av dagens HO-sysselsetting. Det samme gjelder HO-sektorens andel av samlet sysselsetting som i 2010 var nær 11 prosent. Mer realistisk er lav vekst i familieomsorgen og standardforbedringer når befolkningen opplever fortsatt realinntektsvekst. I et alternativ hvor den samlede familieomsorgen forblir på dagens nivå, 1 prosent årlig standardforbedring og uendret aldersspesifikk helsetilstand, vil mer enn hvert tredje årsverk produsere HO-tjenester i 2060. Med dagens arbeidstid i HO-sektoren, vil andelen av sysselsatte personer være enda høyere. Det er ikke opplagt at bedre helse blant eldre vil dempe veksten i bemanningsbehovet. For det første kan helseforbedringene i seg selv delvis betinge bruk av helsetjenester. For det andre vil helseforbedringene gjennom redusert dødelighet, føre til at stadig flere når en alder hvor bruken av HO-tjenester uansett vil være relativt høy. For det tredje kan lavere dødelighet blant 70- og 80-åringer føre til at flere avslutter sitt liv som demente, en gruppe som krever relativt kostbar omsorg. Kapittel 6 forklarer og bruker en makroøkonomisk modell til å tallfeste hvordan en gitt sysselsettingsøkning i den offentlige eldreomsorgen påvirker både offentlige inntekter og utgifter. En viktig innsikt er at vekst i skattefinansierte HO-årsverk isolert sett fortrenger produksjon som gir grunnlag for indirekte skatter og skatter på bedriftsoverskudd. Gitt uendret samlet sysselsetting, bidrar denne effekten med 25 prosentpoeng til den samlede økningen i offentlige nettoutgifter. Denne tilleggsbelastningen på offentlige finanser synes neglisjert, så langt vi har kunnet se. De mest plausible av våre fremskrivninger innebærer en vekst i HO-sektorens andel av samlet sysselsetting og det samlede skattegrunnlaget som er så sterk at den vil medføre radikale og gjennomgripende endringer i norsk økonomi. Blant disse endringene vil det trolig også være tilpasninger som modifiserer de utviklingstrekkene vi har pekt på. Mulige eksempler på slike tilpasninger er ikke innarbeidet i denne rapportens beregninger.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherStatistisk sentralbyråen_US
dc.relation.ispartofseriesRapporter;2014/14
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleBehovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremoveren_US
dc.typeReporten_US
dc.rights.holder© Statistisk sentralbyråen_US
dc.source.pagenumber59en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal