Fjernvarme og fjernkjøling i Norge. Utvikling i sentrale størrelser
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3108118Utgivelsesdato
2014-06Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1689]
Sammendrag
Selv om fjernvarme fortsatt utgjør en liten del av det stasjonære energiforbruket i
Norge (2,8 prosent i 2012), har det lenge vært en bransje i vekst. I løpet av de ti
siste årene har forbruket av fjernvarme fordoblet seg og endte på 4,2 TWh i 2012.
Av dette ble om lag to tredjedeler levert til tjenesteytende næringer, mens
husholdninger og industri sto for henholdsvis 22 og 11 prosent av forbruket.
Produksjonen av fjernvarme er basert på mange ulike energikilder og teknologier.
Den største energikilden i fjernvarmeproduksjonen er avfall, som har stått for om
lag 40 prosent av den totale fjernvarmeproduksjonen de siste ti årene. Andre
energikilder i fjernvarmeproduksjonen er biobrensel, elektrisitet, fyringsolje,
spillvarme og gass. Forbruket av biobrensel og spillvarme i produksjonen har økt
jevnt gjennom årene. Det relative forholdet mellom bruk av elektrisitet og
fyringsolje har imidlertid variert en del avhengig av blant annet prisforholdet
mellom disse energikildene.
Beregninger i denne rapporten viser at 65 prosent av fjernvarmen i Norge var
produsert fra fornybare energikilder i 2012. Fornybarandelen har hatt svak økende
trend siden 2003 og variasjon i andelen har i stor grad vært avhengig av andelen
fyringsolje brukt i fjernvarmeproduksjonen.
En viktig årsak til veksten i prisen på fjernvarme har vært økningen i kraftprisen.
Dette har sammenheng med at fjernvarme er et substitutt til elektrisitet, og det er
bestemt i energiloven at fjernvarmeprisen for kunder med tilknytningsplikt til
fjernvarmenett ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende
forsyningsområde. Den relevante kraftprisen her er da prisen forbrukeren betaler
inklusive nettleie og avgifter på elektrisitet, fratrukket fastleddet i nettleien. For
eksempel økte kjøperprisen på elektrisitet for husholdningene fra 63,1 til 81,2
øre/kWh, målt i faste priser, fra 2000 til 2012. I samme periode har kjøperprisen på
fjernvarme økt fra 52,8 til 69,5 øre/kWh. Hvis man trekker fra fastleddet i nettleien, som var 9,7 øre/kWh i 2012, fra kjøperprisen på elektrisitet, er det liten
forskjell i prisen på fjernvarme og elektrisitet til oppvarming. Prisen for fjernvarme
varierer mellom forbrukere i ulike næringer. Kunder i industrien betaler betydelig
lavere pris enn husholdninger og tjenesteyting.
Høyere fjernvarmepris har samtidig bidratt til økt lønnsomhet i fjernvarmebransjen,
som igjen har bidratt til økning i investeringene. I 2012 utgjorde de totale
investeringene i fjernvarme rundt 2,2 milliarder kroner. Andre årsaker til høye
investeringer har vært Enovas støtte til utbygging av fjernvarme og endringer i
rammebetingelsene ved fjernvarmenæringen.
I likhet med fjernvarmeproduksjonen har det vært betydelig økning i antall enheter
som produserer fjernkjøling. I 2012 ble det levert 133 GWh fjernkjøling i Norge,
nesten utelukkende til tjenesteyting. Fra 2001 til 2012 har forbruket av fjernkjøling
i gjennomsnitt steget med hele 30 prosent per år. Likevel er fjernkjøling fortsatt
beskjedent sammenliknet med fjernvarmeforbruket i Norge.
Figurene og beregningene i denne rapporten er basert på SSBs fjernvarmestatistikk.
Se http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/fjernvarme for datagrunnlag
og tabeller.