Fjernvarme og fjernkjøling i Norge. Utvikling i sentrale størrelser

Abstract

Selv om fjernvarme fortsatt utgjør en liten del av det stasjonære energiforbruket i Norge (2,8 prosent i 2012), har det lenge vært en bransje i vekst. I løpet av de ti siste årene har forbruket av fjernvarme fordoblet seg og endte på 4,2 TWh i 2012. Av dette ble om lag to tredjedeler levert til tjenesteytende næringer, mens husholdninger og industri sto for henholdsvis 22 og 11 prosent av forbruket. Produksjonen av fjernvarme er basert på mange ulike energikilder og teknologier. Den største energikilden i fjernvarmeproduksjonen er avfall, som har stått for om lag 40 prosent av den totale fjernvarmeproduksjonen de siste ti årene. Andre energikilder i fjernvarmeproduksjonen er biobrensel, elektrisitet, fyringsolje, spillvarme og gass. Forbruket av biobrensel og spillvarme i produksjonen har økt jevnt gjennom årene. Det relative forholdet mellom bruk av elektrisitet og fyringsolje har imidlertid variert en del avhengig av blant annet prisforholdet mellom disse energikildene. Beregninger i denne rapporten viser at 65 prosent av fjernvarmen i Norge var produsert fra fornybare energikilder i 2012. Fornybarandelen har hatt svak økende trend siden 2003 og variasjon i andelen har i stor grad vært avhengig av andelen fyringsolje brukt i fjernvarmeproduksjonen. En viktig årsak til veksten i prisen på fjernvarme har vært økningen i kraftprisen. Dette har sammenheng med at fjernvarme er et substitutt til elektrisitet, og det er bestemt i energiloven at fjernvarmeprisen for kunder med tilknytningsplikt til fjernvarmenett ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde. Den relevante kraftprisen her er da prisen forbrukeren betaler inklusive nettleie og avgifter på elektrisitet, fratrukket fastleddet i nettleien. For eksempel økte kjøperprisen på elektrisitet for husholdningene fra 63,1 til 81,2 øre/kWh, målt i faste priser, fra 2000 til 2012. I samme periode har kjøperprisen på fjernvarme økt fra 52,8 til 69,5 øre/kWh. Hvis man trekker fra fastleddet i nettleien, som var 9,7 øre/kWh i 2012, fra kjøperprisen på elektrisitet, er det liten forskjell i prisen på fjernvarme og elektrisitet til oppvarming. Prisen for fjernvarme varierer mellom forbrukere i ulike næringer. Kunder i industrien betaler betydelig lavere pris enn husholdninger og tjenesteyting. Høyere fjernvarmepris har samtidig bidratt til økt lønnsomhet i fjernvarmebransjen, som igjen har bidratt til økning i investeringene. I 2012 utgjorde de totale investeringene i fjernvarme rundt 2,2 milliarder kroner. Andre årsaker til høye investeringer har vært Enovas støtte til utbygging av fjernvarme og endringer i rammebetingelsene ved fjernvarmenæringen. I likhet med fjernvarmeproduksjonen har det vært betydelig økning i antall enheter som produserer fjernkjøling. I 2012 ble det levert 133 GWh fjernkjøling i Norge, nesten utelukkende til tjenesteyting. Fra 2001 til 2012 har forbruket av fjernkjøling i gjennomsnitt steget med hele 30 prosent per år. Likevel er fjernkjøling fortsatt beskjedent sammenliknet med fjernvarmeforbruket i Norge. Figurene og beregningene i denne rapporten er basert på SSBs fjernvarmestatistikk. Se http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/fjernvarme for datagrunnlag og tabeller.