Voksnes basisferdigheter - resultater fra PIAAC
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3108155Utgivelsesdato
2014-09Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1689]
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra Den internasjonale undersøkelsen om
lese- og tallforståelse (PIAAC). I PIAAC måles voksenbefolkningens ferdigheter
på tre sentrale områder: leseferdighet, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø.
Målgruppen for undersøkelsen er personer i alderen 16 til 65 år.
I PIAAC ble data om voksnes ferdigheter samlet inn ved hjelp av besøksintervju.
Respondentene svarte først på en rekke bakgrunnsspørsmål, og gjennomførte
deretter ferdighetstester, enten på PC eller papir. I den norske delen av
undersøkelsen foregikk ferdighetstestene på norsk.
Leseferdighet, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø omtales av OECD som
nøkkelferdigheter innen informasjonsbearbeiding. Leseferdighet er oversatt fra
engelske «literacy», og kan defineres som evnen til å forstå, vurdere og bruke
skrevet tekst for å delta aktivt i samfunnet, oppnå egne mål og utvikle kunnskap og
egne evner. Tallforståelse er oversatt fra engelske «numeracy», og kan defineres
som evnen til å tilegne seg, bruke, tolke og formidle matematisk informasjon og
ideer, for å kunne håndtere en rekke ulike situasjoner i hverdagslivet som krever
matematiske beregninger. Problemløsning i IKT-miljø er en oversettelse av
«problem solving in technology-rich environments», og kan defineres som evnen
til å bruke digital teknologi, kommunikasjonsverktøy og nettverk for å finne
informasjon, kommunisere med andre og utføre praktiske oppgaver.
I 2013 ble de første norske resultatene fra PIAAC presentert i rapporten
«Ferdigheter i voksenbefolkningen». I denne rapporten kom det fram at norske
voksne i alderen 16 til 65 år har gode ferdigheter i internasjonal sammenheng.
Norge er ett av fire land som ligger over det internasjonale gjennomsnittet i både
lesing, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. Det er imidlertid store
variasjoner i grupper innad i Norge. Blant annet har de eldste svakere ferdigheter,
kvinner har noe svakere ferdigheter enn menn, innvandrere har klart lavere
ferdighetsnivå enn personer som er født i Norge, og personer i arbeid eller
utdanning har høyere ferdighetsnivå enn dem som er utenfor arbeid og utdanning.
PIAAC bygger på to tidligere undersøkelser. International Adult Literacy Survey
(IALS) ble gjennomført i Norge i 1998, og Adult Literacy and Life Skills (ALL)
ble gjennomført i Norge i 2003. Resultatene fra IALS og ALL er ikke direkte
sammenlignbare med PIAAC slik de opprinnelig ble publisert, men datamaterialet
fra de tidligere undersøkelsene er i forbindelse med PIAAC bearbeidet for at man
skal kunne foreta sammenligninger. Fra IALS kan man sammenligne resultater i
leseferdighet med PIAAC, mens man fra ALL kan sammenligne resultatene i
lesing og tallforståelse. Problemløsning i IKT-miljø er nytt i PIAAC, og ikke
sammenlignbart med de tidligere undersøkelsene.
Ved å undersøke tilgjengelige trenddata, finner vi at gjennomsnittlig skår i lesing
har falt fra 294 skårepoeng i IALS til 278 skårepoeng i PIAAC. Den samme
tendensen ser vi også i Sverige og Danmark. Fallet er spesielt tydelig i den yngste
aldersgruppen, og de svakeste leserne i PIAAC har klart lavere skår enn de
svakeste leserne i IALS. Også i tallforståelse ser vi en nedgang i gjennomsnittlig
skår fra ALL.