Voksnes basisferdigheter - resultater fra PIAAC

Abstract

I denne rapporten presenteres resultater fra Den internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse (PIAAC). I PIAAC måles voksenbefolkningens ferdigheter på tre sentrale områder: leseferdighet, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. Målgruppen for undersøkelsen er personer i alderen 16 til 65 år. I PIAAC ble data om voksnes ferdigheter samlet inn ved hjelp av besøksintervju. Respondentene svarte først på en rekke bakgrunnsspørsmål, og gjennomførte deretter ferdighetstester, enten på PC eller papir. I den norske delen av undersøkelsen foregikk ferdighetstestene på norsk. Leseferdighet, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø omtales av OECD som nøkkelferdigheter innen informasjonsbearbeiding. Leseferdighet er oversatt fra engelske «literacy», og kan defineres som evnen til å forstå, vurdere og bruke skrevet tekst for å delta aktivt i samfunnet, oppnå egne mål og utvikle kunnskap og egne evner. Tallforståelse er oversatt fra engelske «numeracy», og kan defineres som evnen til å tilegne seg, bruke, tolke og formidle matematisk informasjon og ideer, for å kunne håndtere en rekke ulike situasjoner i hverdagslivet som krever matematiske beregninger. Problemløsning i IKT-miljø er en oversettelse av «problem solving in technology-rich environments», og kan defineres som evnen til å bruke digital teknologi, kommunikasjonsverktøy og nettverk for å finne informasjon, kommunisere med andre og utføre praktiske oppgaver. I 2013 ble de første norske resultatene fra PIAAC presentert i rapporten «Ferdigheter i voksenbefolkningen». I denne rapporten kom det fram at norske voksne i alderen 16 til 65 år har gode ferdigheter i internasjonal sammenheng. Norge er ett av fire land som ligger over det internasjonale gjennomsnittet i både lesing, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. Det er imidlertid store variasjoner i grupper innad i Norge. Blant annet har de eldste svakere ferdigheter, kvinner har noe svakere ferdigheter enn menn, innvandrere har klart lavere ferdighetsnivå enn personer som er født i Norge, og personer i arbeid eller utdanning har høyere ferdighetsnivå enn dem som er utenfor arbeid og utdanning. PIAAC bygger på to tidligere undersøkelser. International Adult Literacy Survey (IALS) ble gjennomført i Norge i 1998, og Adult Literacy and Life Skills (ALL) ble gjennomført i Norge i 2003. Resultatene fra IALS og ALL er ikke direkte sammenlignbare med PIAAC slik de opprinnelig ble publisert, men datamaterialet fra de tidligere undersøkelsene er i forbindelse med PIAAC bearbeidet for at man skal kunne foreta sammenligninger. Fra IALS kan man sammenligne resultater i leseferdighet med PIAAC, mens man fra ALL kan sammenligne resultatene i lesing og tallforståelse. Problemløsning i IKT-miljø er nytt i PIAAC, og ikke sammenlignbart med de tidligere undersøkelsene. Ved å undersøke tilgjengelige trenddata, finner vi at gjennomsnittlig skår i lesing har falt fra 294 skårepoeng i IALS til 278 skårepoeng i PIAAC. Den samme tendensen ser vi også i Sverige og Danmark. Fallet er spesielt tydelig i den yngste aldersgruppen, og de svakeste leserne i PIAAC har klart lavere skår enn de svakeste leserne i IALS. Også i tallforståelse ser vi en nedgang i gjennomsnittlig skår fra ALL.