Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultater 2013/2014

Abstract

I denne rapporten presenteres resultater fra en kartlegging av formell kompetanse blant grunnskolelærere i de fagene de underviser i. Studien omfatter kun de som underviser i de aktuelle fagene våren 2014. I rapporten presenterer vi kompetanseprofilen for de ulike undervisningsfagene engelsk, fremmedspråk, kroppsøving, kunst og håndverk, matematikk, mat og helse, musikk, naturfag, norsk, religion, livssyn og etikk (RLE) og samfunnsfag. Kompetansefordelingen gis i forhold til sentrale demografiske kjennemerker for læreren, samt kjennemerker knyttet til undervisningssted. Alle med pedagogisk utdanning kan undervise på ulike trinn i grunnskolen. I tillegg er det krav til fordypning tilsvarende 60 studiepoeng for fagene norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet, samt 30 studiepoeng i engelsk og matematikk på barnetrinnet for lærere utdannet etter 1. januar 2014. Populasjonen som utvalget representer er definert slik at kun de med fullført pedagogisk utdanning og som er registrert med minst 50 prosent stillingsandel er inkludert. Denne avgrensingen av populasjonen avviker noe fra tidligere undersøkelser (Lagerstrøm 2007, 2000a og 2000b). Mange lærere som underviser i grunnskolen i dag har fordypning i de fagene de underviser i. Størst er andelen i norsk. Flere enn åtte av ti lærer i norsk og matematikk har fordypning i fagene, henholdsvis 85 og 81 prosent. Nederst finner vi mat og helse, med om lag halvparten av lærerne (54 prosent), tett fulgt av Kunst og håndverk (44 prosent), engelsk (43 prosent) og kroppsøving (41 prosent). Lærere på ungdomstrinnet har i høyere grad enn andre formell kompetanse i fagene de underviser i. Lavest fagkompetanse finner vi på småskoletrinnet. Allmennlærere har mye kompetanse innen de «tradisjonelle» fagene: norsk, matematikk, RLE, naturfag og samfunnsfag, mens lærere med førskolelærerutdanning har vesentlig lavere grad av fagkompetanse i de fagene de underviser i enn lærere med andre typer av pedagogiske utdanninger. Kompetansefordelingen mellom kvinnelige og mannlige lærere er jevnere i noen fag (engelsk, fremmedspråk, mat og helse, norsk og RLE) enn andre fag. De største kjønnsforskjellene finner vi blant kroppsøvingslærere og samfunnsfaglærere med henholdsvis 17 og 16 prosentpoeng i favør av mannlige lærere i begge fagene. Yngre lærere har som regel høy fagkompetanse, men overraskende nok har nesten halvparten (47 prosent) av lærerne under 30 år som underviser i naturfag ingen studiepoeng i faget. Satsningene knyttet til strategien Realfag, naturligvis kan være en av flere forklaring til at mange lærere har fagkompetanse i naturfag i aldersgruppen 30-39 år. Lærere med kort ansiennitet (0-4 år) mangler i vesentlig større grad enn andre formell kompetanse i naturfag. Høyest andel finner vi blant lærere med 10-19 års ansiennitet. Med unntak av i norsk og engelsk, hvor andelen med høy kompetanse i faget er stor, finner vi en rekke fag hvor andelen med 60 studiepoeng varierer fra 25 prosent (naturfag) til 28 prosent (både matematikk og samfunnsfag). Siden starten av 2000-tallet har skoledebatten vært preget av ønsket om økt fagkompetanse – både for lærere og elever. Det er derfor ikke uventet at andelen med fordypning i mange fag er høyere i dag enn ved årtusenskiftet. Spesielt gjelder dette realfagene matematikk og naturfag, men også de andre satsningsfagene som norsk og til dels engelsk.