Innvandrere på arbeidsmarkedet. Data fra Arbeidskraftundersøkelsene
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3119701Utgivelsesdato
2013-10Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1689]
Sammendrag
Hovedkilden for å beskrive innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet er de
registerbaserte statistikkene over sysselsatte og registerte arbeidsledige. Ved å
supplere med intervjudata fra Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) vil man få et mer
utfyllende bilde. For sysselsatte har AKU data om variable som ikke finnes i
registre, for eksempel faktisk og ønsket arbeidstid, midlertidige ansettelser og ulike
arbeidstidsordninger. AKU gir dessuten en bredere beskrivelse av folks ønsker om
arbeid, herunder det offisielle tallet på arbeidsledige fra AKU, som er mer
dekkende enn tallet på registrerte ledige fra NAV. I rapporten drøftes metodiske
forhold rundt det å bruke AKU som kilde for statistikk om innvandrere samt at det
presenteres en rekke nye data om innvandrere og arbeidsmarkedet.
Hovedproblemet ved bruk av AKU som kilde for arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere er utvalgstørrelsen. Innvandrerne er en svært heterogen gruppe med hensyn
til tilpasning til arbeidsmarkedet, og det tilsier at gruppen bør splittes opp når man
presenterer tallene. Selv om AKU har et stort utvalg, blir utvalgsusikkerheten stor når
man skal gi tall for delgrupper og for fenomen som i utgangspunktet ikke omfatter så
mange. Man må av den grunn ofte ha en lengre tidsserie for å kunne konkludere noe
om hvilken vei endringer går. Når man også sammenligner grupper av personer, må
forskjellene i tallene være relativt store før man kan konkludere med at de er reelle.
I en avveining mellom presisjon i tallene og behovet for oppsplitting av innvandrere som gruppe, har vi valgt å ha en todeling av innvandrergruppen.
Innvandrere fra EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand omtales
som innvandrere fra EU, Nord-Amerika etc., mens innvandrere fra andre
verdensregioner omtales som innvandrere fra Asia, Afrika etc. Mens den første
gruppen er dominert av arbeidsinnvandrere og familier til disse, har den andre
gruppen et mye større innslag av flyktninger og familier til disse.
Av alle ansatte i Norge hadde om lag 8 prosent en midlertidig ansettelse i 2011. Blant
innvandrere var andelen midlertidig ansatte noe høyere, spesielt blant dem fra Asia,
Afrika etc. med nær 14 prosent av de ansatte. Noe av dette kan ha sammenheng med
at en større del av innvandrerne er nykommere på arbeidsmarkedet i Norge.
Blant de sysselsatte i alderen 25-54 år er heltidsarbeid omtrent like utbredt blant
innvandrere fra EU, Nord-Amerika etc. som i befolkningen totalt eksklusive
innvandrerne (over 80 prosent). Om lag 10 prosentpoeng lavere andel var det blant
innvandrere fra Asia, Afrika etc. For de yngste og de eldste aldersgruppene er
tallene så små at forskjellene for det meste ligger innenfor feilmarginen. Gjennomsnittet av den avtalte arbeidstida per uke var høyest blant innvandrere fra EU,
Nord-Amerika etc. (35,7 timer), dernest blant sysselsatte eksklusive innvandrere
(34,1 timer) og lavest blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. (32,7 timer).
Av de deltidssysselsatte ble i alt hver tiende regnet som undersysselsatt i 2011. For
innvandrere fra Asia, Afrika etc. var andelen den dobbelte. De timene som de
15 000 deltidssysselsatte innvandrerne ønsket å arbeide ekstra i 2011, tilsvarte om
lag 6 000 heltidsjobber.
Arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken er betydelig høyere blant innvandrere
enn i befolkningen ellers. Som årsgjennomsnitt for 2011 var ledigheten for innvandrerne i alt på 8,9 prosent, og for dem fra Asia, Afrika etc. på 12,1 prosent. For
hele befolkningen eksklusive innvandrere var arbeidsledigheten på 2,6 prosent.
Innvandrerne stod for en tredjedel av den samlede arbeidsledigheten ifølge AKU.
En del personer som verken har en jobb eller oppfyller alle betingelsene for å bli
regnet som arbeidsledig, uttrykker likevel et ønske om arbeid. Det gjelder 13 prosent
av hele befolkningen i alderen 15-74 år, eksklusive innvandrerne, som er utenfor
arbeidsstyrken. Denne andelen med ønske om arbeid er om lag dobbelt så høy blant
innvandrere.