Energibruk i bygninger for tjenesteytende virksomhet 2011

Abstract

Populasjon og utvalg for denne undersøkelsen er basert på det sentrale eiendomsregisteret i Norge Matrikkelen. En avgrensing av relevante bygningstyper innenfor tjenesteytende virksomhet definerte trekkpopulasjonen. Energiundersøkelsen for tjenesteytende bygg 2011 er den andre av slike utvalgsundersøkelser Statistisk sentralbyrå (SSB) utfører, den første var for 2008. Lav svarprosent er en utfordning ved denne typen undersøkelser. Dette skyldes blant annet kvalitetsproblemer i Matrikkelen, vanskeligheter med å nå rett ansvarlig til å besvare skjema som følge av ulik eier av grunnen og bygningen, byggeier som leier ut og ikke kjenner energibruken med mer. For å bedre svarprosenten og kvaliteten i datamaterialet ble det gjennomført noen tiltak som bidro til å øke svarprosenten for godkjente data fra om lag 33 prosent for 2008 til snaut 50 prosent for 2011. For de om lag 100 av bygningene som ble trukket ut i utvalget til SSB og som var med i Enova sin byggstatistikk ble Enova sine data benyttet. Total energibruk i bygningene som var med i undersøkelsen var 3,6 TWh, som utgjør om lag 12 prosent av energibruken i bygninger for tjenesteytende virksomhet. Gjennomsnittlig energibruk for alle bygningene i undersøkelsen var 229 kWh/m2 oppvarmet areal i 2011. Det er imidlertid store forskjeller i energibruken mellom de ulike bygningstypene. Brukstid og mengden energikrevende teknisk utstyr er viktige forklaringsvariable for energibruken, og her er det store forskjeller mellom de ulike byggtypene. Blant annet forklarer disse faktorene i stor grad den høye energibruken på sykehus, som var 366 kWh/m2 i 2011. I andre enden av energibrukskalaen er skoler, barnehager og bedehus, som har relativt lav brukstid og lite energikrevende teknisk utstyr. Elektrisitet sto for 77 prosent av energibruken, mens fjernvarme utgjorde 18 prosent i gjennomsnitt for alle byggene i undersøkelsen. Fyringsolje utgjorde 3 prosent, mens naturgass og biobrensler utgjorde tilsammen 2 prosent. En sammenligning av energibruk i kontorbygg i ulike sektorer viste at statlig forvalting brukte 196 kWh/m2 mens privat og kommunal sektor brukte 209 kWh/m2. Det er i rapporten også sett på sammenhengen mellom energibruk i bygningene og type oppvarmings- og kjølesystem, byggeår, energieffektiviseringstiltak med mer. For bygninger med sentralvarmeanlegg var gjennomsnittlig energibruk i 2011 239 kWh/m2, mens bygg uten sentralvarme brukte 200 kWh/m2. Det ble brukt 231 kWh/m2 i bygninger uten varmepumpe mens det ble brukt 223 kWh/m2 i de 16 prosentene av bygningene som benyttet varmepumpe. Statistikken viser også at bygninger som brukte energi til kjøling av oppholdsrom hadde klart høyere energibruk, mens byggeår viste en noe lavere energibuk i nyere bygg. Undersøkelsene for 2008 og 2011 viser økt utbredelse av vannbåren varme i denne perioden, fra 38 prosent av byggene i 2008 til 44 prosent i 2011. Energibehovet i bygninger avhenger av temperaturen. Temperatur- og stedskorrigert energibruk korrigerer for om temperaturen er over eller under normalen og om bygningene i utvalget er skjevt fordelt geografisk. Korrigert for dette var energibruken i de milde årene 2011 og 2008 om lag den samme. Prosjektstøtte: Rapporten er utarbeidet med prosjektstøtte fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). I tillegg har Enova, NVE og DiBK bidratt med prosjektstøtte til selve undersøkelsen.