Energibruk i bygninger for tjenesteytende virksomhet 2011
Report
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3120000Utgivelsesdato
2013-12Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Rapporter / Reports (SSB) [1713]
Sammendrag
Populasjon og utvalg for denne undersøkelsen er basert på det sentrale eiendomsregisteret i Norge Matrikkelen. En avgrensing av relevante bygningstyper innenfor
tjenesteytende virksomhet definerte trekkpopulasjonen. Energiundersøkelsen for
tjenesteytende bygg 2011 er den andre av slike utvalgsundersøkelser Statistisk
sentralbyrå (SSB) utfører, den første var for 2008. Lav svarprosent er en utfordning
ved denne typen undersøkelser. Dette skyldes blant annet kvalitetsproblemer i
Matrikkelen, vanskeligheter med å nå rett ansvarlig til å besvare skjema som følge
av ulik eier av grunnen og bygningen, byggeier som leier ut og ikke kjenner
energibruken med mer.
For å bedre svarprosenten og kvaliteten i datamaterialet ble det gjennomført noen
tiltak som bidro til å øke svarprosenten for godkjente data fra om lag 33 prosent for
2008 til snaut 50 prosent for 2011. For de om lag 100 av bygningene som ble
trukket ut i utvalget til SSB og som var med i Enova sin byggstatistikk ble Enova
sine data benyttet. Total energibruk i bygningene som var med i undersøkelsen var
3,6 TWh, som utgjør om lag 12 prosent av energibruken i bygninger for
tjenesteytende virksomhet.
Gjennomsnittlig energibruk for alle bygningene i undersøkelsen var 229 kWh/m2
oppvarmet areal i 2011. Det er imidlertid store forskjeller i energibruken mellom
de ulike bygningstypene. Brukstid og mengden energikrevende teknisk utstyr er
viktige forklaringsvariable for energibruken, og her er det store forskjeller mellom
de ulike byggtypene. Blant annet forklarer disse faktorene i stor grad den høye
energibruken på sykehus, som var 366 kWh/m2 i 2011. I andre enden av energibrukskalaen er skoler, barnehager og bedehus, som har relativt lav brukstid og lite
energikrevende teknisk utstyr. Elektrisitet sto for 77 prosent av energibruken, mens
fjernvarme utgjorde 18 prosent i gjennomsnitt for alle byggene i undersøkelsen.
Fyringsolje utgjorde 3 prosent, mens naturgass og biobrensler utgjorde tilsammen 2
prosent. En sammenligning av energibruk i kontorbygg i ulike sektorer viste at
statlig forvalting brukte 196 kWh/m2 mens privat og kommunal sektor brukte 209
kWh/m2.
Det er i rapporten også sett på sammenhengen mellom energibruk i bygningene og
type oppvarmings- og kjølesystem, byggeår, energieffektiviseringstiltak med mer.
For bygninger med sentralvarmeanlegg var gjennomsnittlig energibruk i 2011 239
kWh/m2, mens bygg uten sentralvarme brukte 200 kWh/m2. Det ble brukt 231
kWh/m2 i bygninger uten varmepumpe mens det ble brukt 223 kWh/m2 i de 16
prosentene av bygningene som benyttet varmepumpe. Statistikken viser også at
bygninger som brukte energi til kjøling av oppholdsrom hadde klart høyere energibruk, mens byggeår viste en noe lavere energibuk i nyere bygg. Undersøkelsene for
2008 og 2011 viser økt utbredelse av vannbåren varme i denne perioden, fra 38
prosent av byggene i 2008 til 44 prosent i 2011.
Energibehovet i bygninger avhenger av temperaturen. Temperatur- og stedskorrigert energibruk korrigerer for om temperaturen er over eller under normalen
og om bygningene i utvalget er skjevt fordelt geografisk. Korrigert for dette var
energibruken i de milde årene 2011 og 2008 om lag den samme.
Prosjektstøtte: Rapporten er utarbeidet med prosjektstøtte fra Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE) og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). I tillegg har
Enova, NVE og DiBK bidratt med prosjektstøtte til selve undersøkelsen.