Enslige mindreårige flyktninger 1996–2022. Demografi, utdanning, arbeid og inntekt
Report
View/ Open
Date
2024-03Metadata
Show full item recordCollections
- Rapporter / Reports (SSB) [1690]
Abstract
Enslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre
eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge
på dette grunnlaget. Fra 1996 til og med 2022 har 10 940 personer fått opphold i Norge og blitt
bosatt i en kommune som enslige mindreårige flyktninger. Av disse var 10 173 fortsatt bosatt ved
inngangen til 2023.
Enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan er den klart største gruppen med en andel på 45
prosent. Deretter kommer de med bakgrunn fra Eritrea (14 prosent), Somalia (10 prosent) og Syria
(7 prosent) som de største gruppene. I 2022 ble det bosatt i underkant av 400 enslige mindreårige
flyktninger fra Ukraina som er gitt midlertidig kollektiv beskyttelse. Ukrainere var den største
gruppen bosatte det året.
Enslige mindreårige flyktninger som kommer til Norge bosettes i utgangspunktet forholdsvis
desentralisert, og i alt 263 av landets kommuner har bosatt enslige mindreårige flyktninger i årene
1996-2022. Mange av dem flytter imidlertid på seg de første årene etter bosetting, og ved utgangen
av 2022 hadde om lag halvparten av flyktningene flyttet fra sin opprinnelige bosettingskommune.
Det er klart flest som flytter fra de minste kommunene, og mange drar etter hvert til Oslo og de
andre store byene. I 2022 bodde en av fem i Oslo, mens under 7 prosent opprinnelig ble bosatt der.
De som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger har i gjennomsnitt lavere
utdanningsnivå enn befolkningen generelt, og så mye som 6 av 10 har bare grunnskole som høyeste
fullførte utdanning. Deltakelsen på arbeidsmarkedet blant de enslige mindreårige flyktningene er
omtrent som tidligere år, og 8 av 10 i alderen 18 til 39 år var aktive (det vi si i arbeid, utdanning eller i
introduksjonsprogrammet) ved utgangen av 2022. Dette er omtrent på nivå med andre mindreårige
flyktninger som har kommet til landet sammen med familien sin, men en god del lavere for
befolkningen i samme aldersgruppe.
Blant de som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og som er kommet i alderen
mellom 18 og 39 år, var om lag 75 prosent sysselsatte i november 2022. Dette er en god del høyere
enn for andre mindreårige flyktninger (66 prosent), men noe lavere enn for befolkningen generelt i
tilsvarende aldersgruppe (78 prosent). Andelen sysselsatte blant de enslige mindreårige
flyktningene har økt med 3 prosentpoeng fra 2021 og nær 12 prosentpoeng fra koronaåret 2020.
Andelen sysselsatte er høyere for menn (76 prosent) enn for kvinner (63 prosent), og det er
betydelige forskjeller etter landbakgrunn og botid. De enslige mindreårige flyktningene med
bakgrunn fra Afghanistan, Sri Lanka, Eritrea og Etiopia har en høyere andel sysselsatte enn de fra
blant annet Somalia og Irak. Enslige mindreårige flyktninger med bakgrunn fra Ukraina har svært
kort gjennomsnittlig botid, og få har passert 18 år. Foreløpig er bare en av ti ukrainere sysselsatte.
Inntektsnivået til de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger er relativt lavt
sammenlignet med det generelle inntektsnivået i hele befolkningen i samme alder. Blant de som ble
bosatt som enslige mindreårige flyktninger, nå i alderen 18-29 år, utgjorde median inntekt etter
skatt per forbruksenhet 72 prosent av inntektsnivået til den jevnaldrende befolkningen i 2022.
Forskjellene i relativt inntektsnivå minsker med økende botid. Blant personer bosatt som enslige
mindreårige flyktninger, og nå i alderen 30-39 år, utgjør tilsvarende inntekt 77 prosent av
medianinntekten til jevnaldrende i hele befolkningen. Det relative inntektsnivået målt ved medianen
viser en økning i begge aldersgrupper sammenlignet med de to foregående monitorene. Mye av
dette kan tilskrives at færre er under utdanning og flere er blitt sysselsatt. De som ble bosatt som
enslige mindreårige flyktninger er fortsatt sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen, men
andelen med vedvarende lavinntekt faller klart med økende botid og økt inntekt fra arbeid.