Utredning av modeller for kombinasjon av arbeidsinntekt og uføretrygd
Report

View/ Open
Date
2024-05Metadata
Show full item recordCollections
- Rapporter / Reports (SSB) [1728]
Abstract
Under gjeldende regelverk kan helt uføre tjene 0,4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) uten at
trygden blir redusert. Deretter blir trygden typisk redusert med om lag 66 kroner per hundrelapp
man tjener over fribeløpet. Et sentralt spørsmål er om dagens ordning, og spesielt størrelsen på
fribeløpet, er hensiktsmessig innrettet. På den ene siden bør ordningen gi insentiver til å jobbe ved
siden av trygden. På den andre siden bør ordningen bevare legitimiteten til trygdesystemet, slik at
det lønner seg å jobbe sammenlignet med å kombinere arbeid og trygd.
Vår hovedkonklusjon er at dagens ordning, med et fribeløp omtrent rundt dagens nivå, sannsyn ligvis balanserer disse hensynene på en tilfredsstillende måte. I analysene har vi benyttet en
mikrosimuleringsmodell til å beregne virkninger av å endre dagens regler for avkortning av
uføretrygd med utgangspunkt i funn fra eksisterende forskning. Fribeløpet fremstår som viktig for å
stimulere til arbeidsdeltakelse blant helt uføre. Våre beregninger tilsier at bare om lag 8 prosent av
helt uføre ville hatt inntektsgivende arbeid uten et fribeløp, mot om lag 22 prosent i dag. På den
andre siden vil en økning av fribeløpet fra dagens nivå ikke stimulere til vesentlig høyere arbeids deltakelse. Et høyere fribeløp vil også gjøre at det blir mer fordelaktig å få innvilget 100 prosent
uføretrygd sammenlignet med gradert uføretrygd, ettersom man da i større grad kan kombinere full
uføretrygd med deltidsarbeid. Generelt vil det bli mer fordelaktig å få innvilget uføretrygd med en
høyere uføregrad enn det arbeidsevnen tilsier.
Et viktig moment ved kombinasjon av arbeid og uføretrygd er hvordan arbeid påvirker samlet
inntekt. Også tilleggsytelser som barnetillegg, uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger
og bostøtte reduseres mot inntekt. Regelverket er komplisert, og det er som oftest vanskelig å forstå
hvordan avkortning av en ytelse påvirker en annen. For de aller fleste vil det fortsatt lønne seg å
jobbe, men ved avkortning i flere ytelser samtidig kan insentivene til å jobbe bli svært lave. Dette
gjelder spesielt regelverket for avkortning av barnetillegget som berører mange uføre. Enkelte
justeringer i regelverket kan sørge for å redusere tilfeller der insentivene til å jobbe blir særlig lave.